Må jeg som deltidsansatt alltid være tilgjengelig for ekstravakter?
Nei, som deltidsansatt har du ingen plikt til å være tilgjengelig for ekstravakter utover stillingen din. Arbeidsavtalen fastsetter hvor mye og når du skal jobbe. Arbeid utover avtalt arbeidstid kan bare kreves når det er et særlig og tidsavgrenset behov, og du kan be om fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Er du i tillegg ansatt på en avtale om tilkalling, kan det stille seg annerledes.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva arbeidsavtalen sier om hvor mye du skal jobbe
Arbeidsavtalen skal etter arbeidsmiljøloven § 14-6 fastsette lengden og plasseringen av den daglige og ukentlige arbeidstiden. Er arbeidstiden periodevis eller varierende, skal avtalen si det og gi grunnlag for å beregne når du skal jobbe. Den skal også si hva som gjelder for arbeid utover avtalt arbeidstid, og hvordan det betales.
Det du har avtalt, er altså stillingsbrøken din og vaktene i arbeidsplanen. Står det 50 prosent i avtalen, er det 50 prosent du forplikter deg til. Det finnes ingen regel som gjør at deltidsansatte skal stå til disposisjon når bedriften mangler folk. Den tiden du ikke skal jobbe, er din fritid, og den er arbeidsfri etter definisjonen i § 10-1: tid du ikke står til disposisjon for arbeidsgiveren.
Det er likevel ikke slik at arbeidsgiveren ikke kan spørre. Å tilby ekstravakter er helt vanlig, og du kan velge å takke ja. Sier du ja til en ekstravakt, forplikter det deg i seg selv ikke til å si ja neste gang.
Når arbeidsgiveren kan kreve mer enn avtalt
Etter § 10-6 første ledd må arbeid utover avtalt arbeidstid ikke gjennomføres uten at det er et særlig og tidsavgrenset behov. Det er altså en snever adgang. Eksempler er en kollega som er blitt syk fra dag til dag, en uvanlig stor leveranse eller en kampanje som varer noen dager. Fast underbemanning er ikke et slikt behov. Er det hver uke ekstravakter må dekke, er behovet ikke tidsavgrenset.
Før arbeidet iverksettes, skal arbeidsgiveren om mulig drøfte nødvendigheten med de tillitsvalgte.
Er behovet reelt, kan arbeidsgiveren innenfor styringsretten be om at du tar en ekstravakt. Hvor langt det rekker, avhenger av avtalen din og av hvor mye du allerede jobber. Det som er klart, er at du kan be om fritak.
Retten til å bli fritatt
Etter § 10-6 tiende ledd har du rett til å bli fritatt fra arbeid utover avtalt arbeidstid når du av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Vektige sosiale grunner kan være omsorg for barn, pleie av en syk i familien eller at du allerede har andre forpliktelser du ikke kan flytte. Du må si fra, og det kan hjelpe å gi en kort begrunnelse.
Arbeidsgiveren plikter også ellers å frita deg når du ber om det, hvis arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Det er en lav terskel. Kan en annen ta vakten eller kan oppgaven vente til neste dag, har du i praksis rett til å si nei.
Fritaksretten må holdes adskilt fra en avtale om tilkalling. Er du ansatt på en avtale der du forplikter deg til å komme når bedriften ringer, er det avtalen som styrer. En slik avtale må fremgå av arbeidsavtalen. Sier avtalen at du er fast ansatt i en stillingsbrøk, er hovedregelen at du ikke er pliktig til å stille opp ut over den.
Ida i dagligvarebutikken
Ida (29) jobber 50 prosent som butikkmedarbeider, tre dager i uken, i en dagligvarebutikk. En torsdag kveld ringer butikksjefen og spør om hun kan ta en vakt dagen etter, fordi en kollega er syk. Ida har barnehagehenting klokken 15 og sier at hun ikke kan.
Sjefen sier at alle deltidsansatte må stille opp når det trengs. Ida ser på arbeidsavtalen. Den sier tre dager i uken og ingenting om tilkalling. Hun skriver en melding om at hun ikke kan ta vakten, og at grunnen er at hun har ansvar for barnet på ettermiddagen.
Idas avtale gir ikke butikken rett til å kalle henne inn uten videre. Selv om sjefen kunne hatt et særlig behov, har Ida rett til fritak når hun ber om det av vektige sosiale grunner. Sjefen finner en annen. Ida har ikke gjort noe galt ved å si nei, og et nei som bygger på retten til fritak gir normalt ikke grunnlag for advarsel.
Hadde Ida derimot sagt ja til ekstravakter hver uke i et år, kunne hun ha rett til en større stilling. Det forklares under.
Når ekstravaktene blir en fast del av jobben
Deltidsansatte som de siste 12 månedene jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid etter § 14-4 a. Arbeidsgiveren kan unngå det bare ved å dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger er der. Tolvmånedersperioden regnes fra du fremmer kravet. Tvister avgjøres av Tvisteløsningsnemnda.
Har du jobbet mer enn avtalt i lang tid fordi du har sagt ja, kan du altså gjøre det til en økt stillingsprosent. Les mer om dette i deltid, jobber fullt og krav om økt stilling. Hva mertid og overtid betyr for lønnen, er forklart i kan en deltidsansatt pålegges mertid.
Kort oppsummert
- Som deltidsansatt har du ingen plikt til å være tilgjengelig for ekstravakter utover avtalt stilling.
- Arbeid utover avtalt tid krever et særlig og tidsavgrenset behov (§ 10-6), og fast underbemanning er ikke det.
- Du har rett til fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner, og ellers når arbeidet kan utsettes eller utføres av andre.
- Jobber du jevnlig mer enn avtalt i 12 måneder, kan du kreve større stilling etter § 14-4 a.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.