Delt fast bosted i praksis: dette må dere bli enige om
Delt fast bosted betyr at barnet har to hjem, og at dere sammen må avgjøre de store spørsmålene: barnehage, SFO, fritidsaktiviteter og flytting innenlands. Barnet kan likevel bare ha én folkeregistrert adresse, og den velger dere. Tidsfordelingen kan dere avtale fritt, den trenger ikke være 50/50. Det som skal gjelde, bør stå i en skriftlig avtale.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Delt bosted høres enkelt ut: barnet bor hos begge. I praksis er det en lang liste med spørsmål som må være avklart for at ordningen skal fungere. Her er det dere bør bli enige om, og hvorfor det spiller så stor rolle.
Hva delt fast bosted betyr rettslig
Barnelova § 36 lar foreldrene avtale at barnet skal bo fast hos begge eller hos én av dem. Er dere uenige, må retten som hovedregel avgjøre at barnet skal bo fast hos én. Bare når det ligger føre særlige grunner, kan retten bestemme at barnet skal bo fast hos begge.
Forskjellen mellom delt og enkelt bosted har stor praktisk betydning. Når barnet bor fast hos bare én forelder, kan den forelderen ta avgjørelser om vesentlige sider av omsorgen alene, slik barnelova § 37 sier. Det gjelder blant annet barnehage og hvor i landet barnet skal bo. Har barnet to faste hjem, gjelder ikke denne regelen. Da må dere avgjøre de store spørsmålene i fellesskap.
De store avgjørelsene dere må ta sammen
Bufdir nevner flytting innenlands, barnehage, SFO og fritidsaktiviteter. Legg til skolevalg og andre større avgjørelser om hverdagen. Dere har dessuten felles ansvar for å høre hva barnet mener. Fra barnet er syv år skal det få informasjon og anledning til å si sin mening før det tas avgjørelser om hvor det skal bo, og når barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på meningen, jf. barnelova § 31.
Hverdagsavgjørelser tar den forelderen som har barnet hos seg. Mat, leggetider, lekser, venner og stell hører til dem. Dere trenger ikke å spørre hverandre om hva barnet skal ha til middag.
Én folkeregistrert adresse
Selv om barnet bor hos begge, kan det bare ha én folkeregistrert adresse. Dere må velge en av foreldrenes adresser. Adressen avgjør blant annet hvilken skolekrets barnet hører til. Delt fast bosted registreres ved at dere sender en signert foreldresamarbeidsavtale til Skatteetaten. Etter registreringen må en flyttemelding for barnet være signert av begge foreldre. Mer om dette står i folkeregistrert adresse ved delt bosted.
Tid, ferier og økonomi
Delt fast bosted betyr ikke at barnet må bo like lenge hos hver av dere. Tiden bør fastsettes ut fra hva som er best for det enkelte barnet. Mange velger ukeveksling, andre to-to-tre-modeller, andre en annen rytme for små barn. Det vanlige er å skrive tidsplanen ned og å avtale ferier, høytider og bursdager.
Valget av fast bosted kan ha betydning for barnebidrag, barnetrygd og andre stønader. Hvordan, avhenger av reglene på hvert område. Les om barnebidrag ved delt fast bosted før dere bestemmer tidsfordelingen.
Sofie og Lars velger en rytme
Sofie og Lars har en sønn på åtte år. De bor to kilometer fra hverandre i samme kommune. De bestemte seg for delt fast bosted og skrev en foreldresamarbeidsavtale. Han bor hos hver av dem en uke om gangen, byttedag er mandag etter skolen. De avtalte at to uker i sommerferien er hos Sofie og to uker hos Lars, og at jul og påske deles annet hvert år.
De ble også enige om skolen: sønnen skal gå på skolen nærmest Sofies adresse, og den adressen er derfor den folkeregistrerte. Lars flyttet senere til en kommune 40 kilometer unna. Siden de har delt bosted, kunne ikke Lars bestemme at sønnen flyttet med uten at Sofie samtykket. Han kunne flytte selv, men da måtte de ta stilling til om ordningen kunne fortsette.
Hva dere bør skrive ned
- tidsfordeling i en vanlig uke og ved ferier og høytider
- hvilken adresse som er folkeregistrert, og hvorfor
- hvem som melder barnet inn i barnehage, SFO og aktiviteter, og hvordan dere blir enige
- hvem som kjører og henter, og hvem som dekker reiseutgifter
- hva som skjer hvis en av dere skal flytte
- hvordan dere endrer avtalen
Hold avtalen enkel nok til at den faktisk følges.
Når ordningen ikke fungerer
En avtale om delt bosted kan endres når dere begge er enige om det. Er dere uenige, er det retten som avgjør, og den skal først og fremst rette seg etter hva som er best for barnet, jf. barnelova § 48. Dere må ha vært til mekling før dere reiser sak for retten.
Delt bosted og kontakt mellom dere
Delt fast bosted stiller store krav til samarbeidet. Dere må kunne snakke sammen om små og store ting, fordi barnet hele tiden beveger seg mellom to hjem. Det betyr ikke at dere må være venner. Det betyr at dere har en jevn kanal for beskjeder om skole, helse, aktiviteter og avtaler, og at dere svarer innen rimelig tid.
Mange velger en felles kalender og en felles liste over utstyr som skal følge barnet: skolesekk, treningstøy, medisiner. Barnet bør også ha nok av det nødvendige hos begge, slik at det slipper å pakke hele livet i en bag hver uke. Små ting som dette bestemmer ofte om ordningen kjennes trygg for barnet.
Hva delt bosted ikke endrer
Delt fast bosted endrer ikke foreldreansvaret. Har dere felles foreldreansvar, har dere det fortsatt. Det flytter heller ikke ansvaret for barnets underhold: hvordan bidrag og barnetrygd beregnes, avhenger av egne regler og av tiden barnet bor hos hver. Dere må regne på dette hver for seg, og ikke anta at delt bosted fjerner all bidragsplikt.
Kort oppsummert
- Delt fast bosted betyr at barnet har to faste hjem og at dere sammen avgjør de store spørsmålene.
- Barnehage, SFO, fritidsaktiviteter og flytting innenlands må dere bli enige om.
- Barnet kan bare ha én folkeregistrert adresse, og dere velger den.
- Tiden trenger ikke deles 50/50, og delt bosted bør avtales skriftlig.
- Delt bosted kan få betydning for bidrag og stønader.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.