Dele kjøpte spill og apper med familien: dette avgjør vilkårene

Hvorfor du ikke kan dele kjøpte apper fritt med familien

Et spill eller en app er et datamaskinprogram, og slike programmer er åndsverk etter åndsverkloven § 2. Opphaveren har enerett til å lage kopier og til å gjøre verket tilgjengelig for andre (åndsverkloven § 3). Det er derfor ikke slik at du kan gi kjøpte apper videre til familien, slik du kan med en fysisk bok.

Når du «kjøper» en app, kjøper du som regel en lisens (en rett til å bruke programmet på bestemte vilkår). Lisensen er personlig eller knyttet til kontoen din. Vilkårene i butikken sier hvem som kan bruke den, på hvor mange enheter, og om den kan deles med andre.

Privatkopiering hjelper ikke. Åndsverkloven § 26 lar deg lage enkelte kopier til privat bruk, men retten gjelder ikke digitale kopier av datamaskinprogram. Å sende en app-fil til søsteren din eller overføre spillfiler til en annen konto, er altså ikke dekket av loven.

Hva familiedeling er

Flere butikker har en egen familiedelingsordning. Den lar medlemmer av en gruppe se og bruke hverandres kjøpte apper og spill uten at noen kopierer noe. Hvor mange som kan være med, hvem som regnes som familie, og hvilke kjøp som kan deles, bestemmes av butikken og kan endres over tid. Det varierer fra butikk til butikk hva som kan deles. Abonnementer og kjøp i apper er typiske ting som ofte holdes utenfor, og utgivere kan i noen ordninger velge deling bort for sine produkter. Ofte er det én voksen som oppretter og styrer gruppen. Forlater et medlem gruppen, mister vedkommende normalt tilgangen til det andre har kjøpt, siden tilgangen hører til kjøperens konto.

Dette er avtale, ikke lov. Du kan ikke kreve at et spesifikt spill skal støtte deling, med mindre det er lovet. Det betyr at du bør sjekke selve butikksiden til spillet, vilkårene og butikkens hjelpeside før kjøpet, og ikke bare regne med at familiemedlemmene dine får tilgang.

Når manglende deling er en mangel

Det finnes en vei inn i loven. Digitale ytelser skal samsvare med det som er avtalt, med det leverandøren har opplyst, og med det du har grunn til å forvente (digitalytelsesloven §§ 7 og 8). Hvis butikksiden eller spillets beskrivelse viser at du kan dele med familien, og delingen ikke fungerer, kan det være en mangel. Ytelsen er da ikke slik den ble markedsført.

Da kan du kreve retting (§ 21), og får du ikke det, prisavslag eller heving (§§ 23 og 24). Klag skriftlig, og vedlegg skjermbilder av butikksiden slik den så ut da du kjøpte. Det er det som er beviset på hva som ble lovet.

Sa ingenting at deling var mulig, har du ikke krav på det. Det er heller ikke en mangel at en funksjon du bare antok, ikke fantes.

Hva skjer hvis du deler kontoopplysninger?

Mange løser det praktisk ved å dele innlogging med familien. Det kan være brudd på vilkårene. Brudd kan gi selskapet rett til å stenge kontoen din, og du mister da alt du har kjøpt der. Dette er avtalerett, og stenging for brudd på vilkårene kan være lovlig dersom brudd er påvist og vilkårene er rimelige.

Du risikerer også at de du deler med, får tilgang til kortet du har lagret, kan handle i ditt navn, og kan låse deg ute. Velger du likevel å dele, bør du fjerne lagret kort, slå på tofaktorinnlogging og lese vilkårene om hvor mange enheter som er tillatt.

For barn finnes det barnekontoer og foreldrekontoer i de fleste butikker, der foreldrene godkjenner kjøp. Det er en tryggere løsning enn å bruke din egen konto. Se også barns kjøp i apper hvis barnet allerede har handlet.

Kort oppsummert

• Du har ingen lovfestet rett til å dele kjøpte spill og apper med familien. Lisensvilkårene avgjør.
• Åndsverkloven gir opphaveren enerett til kopiering, og privatkopiering gjelder ikke digitale kopier av datamaskinprogram.
• Butikkens familiedeling er en avtalt ordning med egne regler og begrensninger.
• Er deling lovet i markedsføringen eller vilkårene og virker det ikke, kan du klage for mangel.
• Del ikke innlogging uten å vite hva vilkårene sier, for kontoen kan bli stengt.