Dagbokføring i grunnboken forklart

Hva dagbokføring er i grunnboken

Dagbokføring er den første innføringen av at et dokument er kommet inn til tinglysing. Loven bruker ordet registrering. Etter tinglysingsloven § 7 skal et dokument som kreves tinglyst, registreres når det kommer inn. Det skjer før noen har tatt stilling til om dokumentet faktisk kan tinglyses.

Hver innføring får et løpende nummer for kalenderåret, og nummeret settes på dokumentet sammen med innkomstdatoen. Slik står det i forskriften om tinglysing § 11. Senere finner du igjen dokumentnummeret og datoene i grunnboken, ved siden av den heftelsen eller eierovergangen dokumentet gjelder.

Registreringen er først foreløpig. Fram til det er avgjort at vilkårene er oppfylt, skal det fremgå at den ikke er endelig. Den foreløpige registreringen markerer når dokumentet kom, og den godkjenner det ikke.

Hvilket tidspunkt som regnes

Sendes dokumentet elektronisk, regnes det som registrert når det kommer inn. For dokumenter som leveres på papir har departementet fastsatt et klokkeslett i forskriften. Et papirdokument som kommer inn innen klokken 14, blir registrert samme dag, og regnes som registrert med prioritet klokken 21 den dagen. Forskriften sier at fristen må overholdes nøye. Kommer papiret senere, kan du ikke regne med prioritet fra den dagen.

Den som leverer dokumentet, kan be om kvittering som viser hvilken dag dokumentet regnes som mottatt. Er dokumentet sendt elektronisk, får du en tinglysingsattest som kvittering når registreringen er endelig. Attesten skal minst vise at dokumentet er registrert og tidspunktet for registreringen.

Du finner dagbokføringen igjen i papirene dine. Tinglysingsattesten viser tidspunktet for registreringen. Etter tinglysingsloven § 11 får du dessuten en bekreftet utskrift av grunnboken for eiendommen. Der står dokumentnummeret og datoene, og det står om en registrering er foreløpig.

Hvis noe av dette ikke stemmer med det du selv leverte, er det verdt å se nærmere på hva som skjedde. Det kan skyldes at dokumentet ble nektet eller ligger som foreløpig. Se også hva som skjer når Kartverket avviser skjøtet og hvorfor tinglysingen er det som gir deg rettsvern.

Frister som skal løpe fra tinglysingen, regnes fra den dagen dokumentet ble registrert (tinglysingsloven § 37). Det er altså dagbokføringen som setter fristen i gang, ikke dagen dokumentet ble godkjent.

Hvorfor rekkefølgen avgjør hvem som går foran

Når to eller flere har rettigheter i samme eiendom, bestemmer registreringen rekkefølgen. Etter tinglysingsloven § 20 går et registrert rettserverv foran rettserverv som ikke er registrert samtidig eller tidligere. Det som er registrert samtidig, står likt. Utleggs- og arrestforretninger går foran andre erverv som er registrert samme dag. Er flere utlegg registrert samme dag, går det eldste foran.

Hovedregelen har et unntak i § 21 første ledd. Et eldre erverv går foran et yngre, selv om det yngre ble registrert først, hvis det yngre er stiftet ved rettshandel og erververen kjente eller burde kjenne den eldre retten da hans egen rett ble registrert. Den som kjøper eller tar pant og vet om en tidligere avtale, kan altså ikke bruke tidspunktet i dagboken mot den.

Ved konkurs har tidspunktet en egen betydning. En rett som er stiftet ved avtale, må i hovedsak være registrert senest dagen før konkursåpningen for å stå seg mot konkursboet (§ 23).

Foreløpig, endelig og nektet registrering

Er vilkårene oppfylt, skal dokumentet registreres endelig innen to uker etter registreringstidspunktet (§ 7 tredje ledd). Er det åpenbart at dokumentet ikke kan tinglyses, kan det sendes tilbake uten å bli registrert. Avsenderen får da vite hvorfor, og at dokumentet vil bli registrert hvis han krever det. Krever han det, regnes registreringen fra det tidspunktet kravet kommer inn.

Foreligger ikke vilkårene, nektes dokumentet tinglyst. Det blir gjort en anmerkning i grunnboken, og avsenderen skal straks få beskjed om grunnen og om ankeadgangen (§ 9). Når et dokument som ikke var endelig registrert senere blir nektet, regnes det ved anvendelsen av §§ 20 og 23 som om det aldri hadde vært registrert (§ 24).

Har registrerte dokumenter små mangler ved utstederens hjemmel, kan Kartverket sette en frist for å rette dem i stedet for å nekte (§ 16). Dokumentet står da som foreløpig registrert i mellomtiden.

Skulle et dokument være endelig registrert på uriktig måte, eller ikke bli endelig registrert innen to uker, kan retten bestemme at det skal stå tilbake for en senere tinglyst rett. Det krever blant annet at den som fikk den senere retten, var i god tro og ville lide et uforskyldt tap (§ 25).

Kort oppsummert

• Dagbokføring er den første registreringen av et dokument som kommer inn til tinglysing, med dato, tidspunkt og løpenummer.
• Registreringstidspunktet avgjør som hovedregel hvem som går foran når flere har rettigheter i samme eiendom.
• Registreringen er foreløpig til Kartverket har godkjent dokumentet, og endelig registrering skal skje innen to uker.
• Den som kjente til en eldre rett da hans egen ble registrert, kan ikke bruke et tidligere registreringstidspunkt mot den.