Kan butikken ta ekstra betalt når jeg betaler med kort?
For vanlige betalingskort som er omfattet av EU-reglene om formidlingsgebyrer, kan butikken ikke ta ekstra betalt. Forbudet gjelder når både din og butikkens betalingstjenesteyter ligger i EØS. For andre betalingsmåter kan butikken kreve gebyr, men du må få vite om det før du betaler, og gebyret kan ikke være høyere enn butikkens faktiske kostnad. Har ikke butikken opplyst om gebyret, trenger du ikke å betale det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To regler som gjelder hver for seg
Når en butikk tar ekstra betalt fordi du betaler med kort, er det to paragrafer i finansavtaleloven som kan komme inn. De gjelder for ulike situasjoner.
Finansavtaleloven § 2-6 forbyr gebyr for betalerens bruk av kort som er omfattet av EU-forordning 2015/751 kapittel II om formidlingsgebyrer, og for visse eurooverføringer. Finansavtaleloven § 2-4 gir regler for gebyr når § 2-6 ikke gjelder. Sjekk først § 2-6. Er forbudet der, er spørsmålet avgjort.
Kortpåslaget som er forbudt
Første ledd i § 2-6 sier at en betalingsmottaker ikke kan kreve gebyr for bruk av betalingsinstrument som er omfattet av forordningen om formidlingsgebyrer. Annet ledd legger til en begrensning: Forbudet gjelder bare hvis både betalerens og mottakerens betalingstjenesteyter er etablert innenfor EØS. Betalingstjenesteyter er banken eller betalingsselskapet som flytter pengene.
For deg som forbruker betyr dette at et vanlig debetkort eller kredittkort fra en norsk bank, brukt i en norsk butikk som har avtale med et selskap i EØS, normalt gir deg vern mot kortpåslag. Står det «kortgebyr 5 kr» på skiltet ved kassen, og det gjelder slike kort, har butikken ikke lov til å kreve det. Du kan be om å få pengene tilbake.
Hvilke kort forordningen omfatter, ser du ikke alltid av kortet. Er du i tvil, kan du spørre kortutstederen. Bruker du et kort fra en utenlandsk bank utenfor EØS, gjelder ikke forbudet, og da er det § 2-4 som setter grensen.
Gebyr for andre betalingsmåter: opplysning og kostnadstak
Etter § 2-4 første ledd kan en butikk kreve gebyr, eller gi rabatt, for bruk av et bestemt betalingsinstrument eller betalingsmiddel. Tre vilkår gjelder:
- Du skal opplyses om gebyret før betalingen iverksettes. Står det først på kvitteringen, er det for sent.
- Overfor en forbruker kan gebyret ikke overstige butikkens faktiske kostnad ved å ta imot den betalingsmåten.
- Omfatter gebyret også å utstede og sende en regning, kan den delen ikke overstige butikkens faktiske kostnad ved det.
Tredje ledd legger til en viktig følge: Betaleren er ikke forpliktet til å betale gebyret hvis opplysningsplikten ikke er oppfylt.
«Faktisk kostnad» betyr at butikken ikke kan bruke gebyret til å tjene penger. Et fast tillegg på 25 kroner for en vare til 40 kroner er vanskelig å forsvare som kostnadsdekning. Butikken bør kunne vise hva betalingsmåten faktisk koster hvis du spør.
Rabatt for en bestemt betalingsmåte
§ 2-4 nevner også rabatt. En butikk kan gi rabatt hvis du betaler på en bestemt måte, så lenge du får vite om det før du betaler. Det kan se ut som et gebyr i speilbilde, for eksempel når den lave prisen gjelder «ved kontant betaling». Rabatten er lovlig, mens et gebyr for de vanlige kortene er forbudt. Sammenligner du priser, bør du lese skiltet nøye.
Henrik i kiosken
Henrik Strand kjøper en bag chips og en brus til 54 kroner i en kiosk i Drammen og betaler med bankkortet sitt. Kiosken tar 4 kroner ekstra og sier det er «kortgebyr». Det står ikke noe skilt, og han får bare vite det ved betalingen.
Kortet hans er et vanlig debetkort utstedt i Norge, og kiosken har avtale med en norsk betalingsformidler. Da gjelder forbudet i § 2-6, og gebyret er ulovlig. Henrik ber om å få de 4 kronene tilbake, og viser til finansavtaleloven. Kiosken betaler dem tilbake.
Hadde Henrik i stedet betalt med en betalingsmåte som ikke er omfattet av forordningen, ville kiosken kunnet kreve et gebyr så lenge han fikk vite om det før betalingen og beløpet ikke oversteg kostnaden. Siden skiltet manglet, kunne han uansett nektet å betale det, jf. § 2-4 tredje ledd.
Hvis du har betalt et gebyr du ikke skulle ha betalt
Be først butikken skriftlig om å få pengene tilbake. Ta vare på kvitteringen som viser gebyret, og noter hvilket kort du brukte. Får du ikke gehør, kan du melde fra til Forbrukertilsynet. Se hvordan du klager til Forbrukertilsynet. Gjelder påslaget en faktura, kan du lese mer om fakturagebyr uten forhåndsvarsel.
Slik sjekker du om påslaget er lovlig
Se på kvitteringen. Står det en egen linje som «kortgebyr» eller «servicetillegg», er det et gebyr på betalingsmåten. Sjekk om det står på skilt eller i kassen før du betalte. Spør hvilket kort butikken mener gebyret gjelder, og om det er utstedt av en bank i EØS. Prisen på selve varen kan være høyere enn hos konkurrenten uten at det er et gebyr. Det er lovlig, så lenge prisen er den samme uansett hvordan du betaler.
Kort oppsummert
- Butikken kan ikke kreve gebyr når du betaler med vanlige bank- og kredittkort som er omfattet av EU-forordningen, forutsatt at begge betalingstjenesteyterne er i EØS.
- For andre betalingsmåter kan butikken kreve gebyr, men du må få vite om det før betalingen, og gebyret kan ikke overstige butikkens faktiske kostnad.
- Er opplysningsplikten ikke oppfylt, trenger du ikke betale gebyret.
- Butikken kan gi rabatt for en bestemt betalingsmåte, så lenge det opplyses på forhånd.
- Har du betalt et ulovlig kortgebyr, kan du kreve det tilbake fra butikken og melde fra til Forbrukertilsynet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.