Slik bruker du den frie delen til å utjevne mellom barna

Hvor stor er den frie delen når du bare har barn

Etter arveloven § 50 er to tredeler av formuen pliktdelsarv for livsarvingene (barna og barnebarna dine). Det som er igjen, en tredel, kan du rå over fritt ved testament. Det er den delen som er din å bruke til å utjevne.

Pliktdelen deles likt mellom barna. Med tre barn er pliktdelen til hvert av dem to niendedeler av formuen. Hvert barn er sikret den delen, med mindre barnet samtykker i noe annet eller mister den etter reglene om arveløsgjøring.

For store formuer er det en øvre grense. Pliktdelen er aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn. Med grunnbeløpet 136 549 kroner (fra 1. mai 2026) er taket 2 048 235 kroner per barn. Over det blir den frie delen større enn en tredel.

Merk at samme regel gjelder når barnet er dødt og barnebarn tar plassen. Da er det barnets linje som har pliktdelen, jf. arveloven § 4.

To måter å utjevne på: avkorting og testament

Den første måten er avkorting. Har et barn fått en gave eller et forskudd, kan det bestemmes at beløpet skal trekkes fra når arven fordeles. Etter arveloven § 75 gjelder avkorting hvis det ble satt som vilkår for ytelsen. Vilkåret bør være skriftlig og gjort kjent for de andre barna.

Er ikke noe annet sagt, regnes avkortingsbeløpet som verdien da gaven ble mottatt. Er beløpet større enn barnets arv, trenger barnet ikke betale noe tilbake. Avkortingen virker bare mellom barna. Den påvirker ikke hva du kan rå over ved testament.

Den andre måten er testament. Der kan du bestemme at et bestemt barn skal få mer av den frie delen. Det er den eneste veien når gaven ble gitt uten noe vilkår om avkorting og du likevel vil jevne ut.

Slik regner du ut hvor mye du kan flytte

Et barn kan som hovedregel ikke trekkes lenger ned enn pliktdelen, bortsett fra når barnet samtykker eller har mistet retten. Mest du kan ta fra ett barn er derfor arven det ville fått uten testament, minus pliktdelen. Med tre barn er den forskjellen en niendedel av formuen.

Regn slik:

1. Finn formuen din etter fradrag for gjeld.
2. Del den på antall barn. Det er hvert barns arv uten testament.
3. Ta to tredeler av dette tallet. Det er hvert barns pliktdel.
4. Differansen mellom 2 og 3 er det du kan flytte fra ett barn til de andre.

Husk å legge til gaver du allerede har gitt når du bestemmer hva som er rettferdig. De står ikke i formuen din ved dødsfallet, men de er en del av bildet du vil rette opp.

Hva testamentet bør inneholde

Skriv tydelig hva som er utjevningen og hvorfor. En setning som «Anette har tidligere fått 450 000 kroner til boligkjøp, derfor skal hun få 300 000 kroner mindre og Bjørn og Camilla 150 000 kroner mer hver» er lettere å tolke enn en fordeling uten forklaring.

Oppgi beløp i kroner, ikke bare prosent. Formuen kan endre seg mellom testamentet og dødsfallet. Sier du at Anette får 300 000 kroner mindre, er det klart hva som menes selv om boet blir større eller mindre.

Du kan også bestemme at et barn skal få pliktdelen utbetalt i kontanter, eller overta en bestemt eiendel mot å betale mellomlegget til boet. Det følger av arveloven § 51. Det er nyttig når ett barn skal overta hytta eller huset og de andre får penger.

Testamentet må oppfylle vanlige formkrav, med to vitner som skriver under mens du er til stede. Se hvordan man skriver et gyldig testament.

Kort oppsummert

• Den frie delen er en tredel av formuen når du bare har barn, og mer for formuer over taket på 15 G per barn.
• Du kan bruke den frie delen til å gi noen barn mer, men et barn kan ikke få mindre enn sin pliktdel.
• Avkorting etter § 75 virker bare hvis det ble satt som vilkår for gaven.
• Mest du kan flytte fra ett barn er arven uten testament minus pliktdelen.
• Skriv utjevningen med beløp og begrunnelse i et testament med vitner.