Oppsagt av bostyrer – oppsigelsestiden lønnsgarantien dekker

Meldingen fra bostyreren kom en tirsdag

Torhild hadde jobbet ni år i selskapet da konkursen ble åpnet, og to uker senere kom brevet: bostyreren sa henne opp med to måneders frist, akkurat som ansienniteten hennes skulle tilsi. Det overrasket henne at bostyreren i det hele tatt fulgte de vanlige oppsigelsesreglene, men det er nettopp poenget. Boet trer inn som arbeidsgiver og er bundet av de samme fristene som gjaldt før konkursen, ikke en forkortet konkursversjon av regelverket. Det som derimot endret seg for Torhild, var ikke hvor lang oppsigelsestiden ble, men hvem som til slutt betalte for den. Hun hadde fryktet at konkursen ville bety at hun mistet retten til oppsigelsestid helt, slik enkelte av kollegene hennes trodde skulle skje. Realiteten viste seg å være mer nyansert: fristen besto akkurat som før, men sikkerheten bak den ble svakere enn den hadde vært med en solvent arbeidsgiver i ryggen.

Konkurs, oppsigelsestid og lønnsgaranti henger sammen, men ikke slik du tror

Frister for oppsigelse følger de vanlige reglene i arbeidsmiljøloven § 15-3 uansett hvem som er arbeidsgiver, og det samme gjelder kravet om at oppsigelsen skal være skriftlig og opplyse om dine rettigheter. Det som er annerledes ved en konkurs, er ikke selve fristen, men hvem som faktisk sitter med pengene til å betale lønnen i den perioden. Et konkursbo har sjelden likvide midler til å lønne folk som ikke lenger jobber, og da er det lønnsgarantiordningen som trer inn og forskutterer beløpet på vegne av staten, innenfor sine egne, snevrere grenser enn selve oppsigelsesfristen.

Det lønnsgarantien faktisk dekker av oppsigelsestiden

Regelen som gjelder for konkurser åpnet fra og med 2014, er at lønn i oppsigelsestiden dekkes i inntil én måned etter konkursåpningen, uavhengig av om den avtalte eller lovbestemte fristen er lengre. For Torhild betydde det at garantien dekket lønnen for den første måneden etter at boet ble åpnet, mens den siste måneden av de to hun egentlig hadde krav på, falt utenfor selve garantiordningen. I tillegg gjelder taket på to ganger grunnbeløpet for det samlede kravet, så har du høy lønn og lang oppsigelsestid samtidig, kan begge begrensningene ramme deg i samme sak.

Regn det gjerne om til konkrete tall: har du en månedslønn på 45 000 kroner og to måneders oppsigelsestid, dekker lønnsgarantien i praksis den første måneden, altså 45 000 kroner, mens den andre måneden på ytterligere 45 000 kroner faller utenfor selve garantien og må forfølges på andre måter. For Torhild, med en litt lavere månedslønn enn dette eksempelet, betydde regnestykket likevel at differansen mellom det garanterte beløpet og det hun egentlig hadde krav på, var stor nok til at hun tok kontakt med fagforeningen for å få hjelp til å følge opp resten av kravet mot boet.

Resten av oppsigelsestiden: krav mot et tomt bo

Det som ligger utenfor lønnsgarantiens tidsbegrensning, er ikke automatisk tapt. Det blir i stedet et krav direkte mot konkursboet, med den prioriteten lønnskrav normalt har foran andre kreditorer i et skifte. Problemet er at et konkursbo sjelden har mer å hente ut enn det som går med til boomkostninger og de mest prioriterte kravene, og for mange ansatte ender derfor det overskytende beløpet som et krav som aldri blir betalt i praksis, selv om det formelt består. Har du fått ny jobb i mellomtiden, kan det også påvirke hvor mye av det gjenstående kravet du reelt sett har tapt, siden garantien ikke er ment å dekke inntekt du uansett har fått et annet sted.

Torhild endte opp med å melde det overskytende kravet formelt til boet, vel vitende om at hun neppe kom til å se pengene med det første. Noen måneder senere kom det da også en kort melding fra bostyreren om at boets midler ikke strakk til for kravene som lå bakerst i køen, og at det overskytende kravet måtte avskrives som udekket. Det var ingen overraskelse på det tidspunktet, men det var likevel verdt å ha forsøkt, siden hun ellers aldri ville visst med sikkerhet hvor saken endte.

Feriepenger følger et eget, men beslektet spor

Feriepenger opptjent hos den konkursrammede arbeidsgiveren telles med i det samme, samlede kravet som lønnen din, ikke som en helt separat pott med sin egen øvre grense, men uten den énmåneds-begrensningen som gjelder for selve oppsigelsestidslønnen. Torhild fikk derfor feriepengene sine dekket i sin helhet, mens bare deler av lønnen i oppsigelsestiden kom fra garantien. Skal du ha full oversikt over egen sak, kan du bruke tiden det tar for lønnsgarantien å behandle en sak som et rettesnor for når du realistisk kan vente penger, siden de to kravstypene behandles gjennom samme kravsmelding til bostyreren selv om de beregnes litt forskjellig.

Kort oppsummert

• Bostyreren følger de vanlige oppsigelsesfristene i arbeidsmiljøloven, uavhengig av at arbeidsgiveren er konkurs.
• Lønnsgarantien dekker lønn i oppsigelsestiden i inntil én måned etter konkursåpningen, selv om den avtalte fristen er lengre.
• Kravet er uansett begrenset oppad til to ganger grunnbeløpet per arbeidstaker, uavhengig av hvor lang oppsigelsestiden er.
• Det som overstiger énmåneds-dekningen, blir et prioritert krav mot boet, men sjelden et krav som faktisk blir betalt fullt ut.
• Feriepenger dekkes som et eget krav innenfor samme tak, uten den samme tidsbegrensningen som lønn i oppsigelsestiden har.