Bosatt i Folkeregisteret: hva det betyr for utlendinger

Hva det vil si å være registrert som bosatt

Folkeregisteret er statens register over hvem som bor hvor. Skatteetaten fører det. Når du er registrert som bosatt, har du en adresse i en kommune og et fødselsnummer med elleve siffer. De seks første sifrene er fødselsdatoen din.

Mange offentlige og private ordninger bruker dette registeret som utgangspunkt. Kommunen vet at du bor der. Banken, arbeidsgiveren og helsetjenesten finner deg på fødselsnummeret. Hva du har rett til, avhenger likevel av reglene for hver enkelt ordning. At du er registrert, er et utgangspunkt og ikke en garanti for noen ytelse.

Registreringen sier noe om hvor du bor. Den gir deg ikke oppholdstillatelse og tar ikke bort et krav om tillatelse. Det er utlendingsmyndighetene som avgjør om du kan oppholde deg i Norge, for eksempel etter utlendingsloven § 57 mens en søknad behandles.

Når du blir registrert som bosatt

Hovedregelen står i folkeregisterloven § 4-1. En person som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, registreres som bosatt. Etter § 4-2 blir du registrert når du flytter til kommunen, har lovlig opphold og har til hensikt å bli minst seks måneder. Et opphold på seks måneder eller mer regnes som bosetting selv om det er midlertidig.

Korte opphold teller ikke. Forskriften sier at tidsbegrensede opphold på under seks måneder ikke regnes som bosetting, med mindre oppholdsstedet er den eneste bostedstilknytningen du har i perioden.

Du har en plikt til å melde fra. Den som flytter til Norge for å bosette seg i en kommune, skal innen åtte dager etter ankomsten møte personlig på skattekontoret og vise frem pass eller tilsvarende legitimasjon (§ 6-2). Skatteetaten kontrollerer at opplysningene stemmer med reglene før de føres inn.

Hvis du trenger oppholdstillatelse

Utlendinger som trenger tillatelse, har et ekstra vilkår. Etter § 4-2 fjerde ledd kan du ikke registreres som bosatt før det er innvilget en oppholdstillatelse på minimum seks måneder. Lovens ord er altså tillatelsens lengde, ikke bare at du faktisk blir værende.

Det finnes tillatelser som ikke gir bosatt-status. Forskriften sier at personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 57, § 74 og utlendingsforskriften § 6-5 ikke regnes som bosatt. Det gjelder tillatelse mens en søknad behandles, tillatelse for den som bare har vern mot utsendelse, og tillatelse til russiske grensependlere.

Utlendingsmyndighetene sender melding til Folkeregisteret om utenlandske statsborgere som har fått innvilget oppholdstillatelse og om oppholdsstatusen deres. Du er derfor ikke alene om å sørge for at registeret får vite om tillatelsen.

Nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse. For dem og andre som er unntatt kravet gjelder hovedregelen om seks måneders opphold.

Fødselsnummer eller d-nummer

Fødselsnummeret er for dem som er bosatt eller født i Norge (§ 2-2). Andre kan få d-nummer. Det er bygget opp som et fødselsnummer, men første siffer er lagt til fire.

Forskriften nevner blant annet disse som kan få d-nummer: asylsøkere og personer med gyldig oppholdstillatelse, de som er skatte- eller avgiftspliktige til Norge, og de som er i forretningsforhold med et norsk finansforetak. Du bestiller ikke d-nummeret selv. Det rekvireres av en offentlig myndighet eller virksomhet som trenger det, og skattekontoret tildeler det. D-nummeret inaktiveres fem år etter tildeling, men den som rekvirerte det, kan reaktivere det.

Et d-nummer gjør at du kan identifiseres i offentlige systemer. Det betyr ikke at du er bosatt. Du kan altså ha d-nummer i flere år uten å være registrert som bosatt, for eksempel hvis du bare har kortvarige tillatelser.

Identiteten din i registeret

Til hvert fødselsnummer og d-nummer registrerer Folkeregisteret på hvilket grunnlag identiteten er fastsatt (§ 3-2). Den kan være «unik», «kontrollert» eller «ikke kontrollert». Har du møtt personlig opp for Skatteetaten eller utlendingsmyndighetene og vist pass eller tilsvarende, blir identiteten registrert som kontrollert. Har du fått utstedt ordinært norsk pass eller ID-kort og er fylt 12 år, regnes den som unik.

Står noe galt i registeret, skal det rettes når det er en åpenbar registreringsfeil eller når dokumentasjonen gir sannsynlighetsovervekt for at den nye opplysningen er riktig (§ 9-2). Flytter du fra Norge til et land utenfor Norden, skal du melde fra til skattekontoret før utreisen (§ 6-3). Utenlandske borgere som ikke lenger har lovlig opphold, blir registrert som utflyttet etter melding fra utlendingsmyndighetene.

Kort oppsummert

• Registrert bosatt i Folkeregisteret betyr fødselsnummer og en adresse i en kommune. Det er ikke det samme som oppholdstillatelse.
• Du registreres som bosatt når du har lovlig opphold og har til hensikt å bli i minst seks måneder.
• Trenger du oppholdstillatelse, må den være innvilget for minst seks måneder før du kan registreres som bosatt.
• Du skal melde innflytting personlig på skattekontoret og vise pass innen åtte dager etter ankomsten.
• D-nummer er for dem som ikke er bosatt, men som likevel må identifiseres. Det inaktiveres etter fem år.