Når bør du ta ut pensjonen? Slik påvirker uttaksalderen hva du får

Systemet er bygd for at uttaksalderen ikke skal lønne seg i seg selv

Når du spør når du bør ta ut pensjonen, er det lett å lete etter en fasit, for eksempel at 67 år er best, eller at det alltid lønner seg å vente. Lovverket peker ikke på noen slik alder. Folketrygdloven § 20-12 sier at alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Det betyr at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av når du tar ut.

I praksis gjøres dette med delingstall. Delingstallet er tallet Nav deler pensjonsbeholdningen din på for å få årlig pensjon. Det er høyere når du tar ut tidlig, og lavere når du tar ut sent. Tar du ut ved 62, får du mindre per år, men over flere år. Tar du ut ved 70, får du mer per år, men over færre år.

Dette er et gjennomsnitt for hele årskullet. Du vet ikke hvor lenge du selv kommer til å leve. Lever du kortere enn gjennomsnittet, kommer du best ut med tidlig uttak. Lever du lenger, kommer du best ut med sent uttak. Det kan ingen vite på forhånd.

Hvem som kan ta ut tidlig

Du kan tidligst ta ut alderspensjon fra du fyller 62 år (§ 20-2). Men før 67 må pensjonen din være høy nok. Summen av inntektspensjon og garantipensjon må minst tilsvare garantipensjonsnivået for en person med full trygdetid, og da brukes høy sats (§ 20-15). Har du hatt lav inntekt gjennom livet, eller kort tid i Norge, kan det hende at vilkåret ikke er oppfylt ved 62.

Det betyr at tidlig uttak er et valg for dem som har bygd opp nok pensjon. Er vilkåret ikke oppfylt ved 62, kan det bli oppfylt senere, siden delingstallet synker med alderen og pensjonen dermed øker. Se også artikkelen om tidligste uttak av alderspensjon.

Mottar du AFP som det gis statstilskudd til, eller tilsvarende, regnes den delen som reguleres med når Nav sjekker vilkåret.

Gradert uttak gir deg et mellomvalg

Du må ikke velge mellom alt og ingenting. Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis, og laveste uttaksgrad er 20 prosent. Du kan velge 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent (§ 20-14). Resten av beholdningen blir stående og reguleres med lønnsveksten.

Graden kan endres når det har gått ett år fra uttaket. Du kan likevel når som helst ta ut full pensjon eller stanse pensjonen. Gradert uttak passer for deg som vil trappe ned i jobb, og som trenger litt ekstra uten å gi slipp på høyere pensjon senere. Du bytter bort litt høyere pensjon senere mot litt mer penger nå.

Jobb og pensjon samtidig

Du kan jobbe mens du tar ut alderspensjon, og pensjonen blir ikke avkortet fordi du har inntekt. Tar du ut før 67 og fortsetter i jobb, fortsetter du også å tjene opp ny pensjon. Den nye opptjeningen legges til beholdningen etter at skatteoppgjøret er ferdig, og regnes om til årlig pensjon når du endrer uttaksgraden eller tar ut hel pensjon (§ 20-17).

Det er derfor ikke slik at du mister mulighet til å øke pensjonen om du tar ut tidlig og jobber videre. Effekten kommer senere enn hvis du ikke hadde tatt ut, og den påvirkes av delingstallet på omregningstidspunktet. Mer om dette står i artikkelen om å jobbe og ta ut pensjon samtidig.

Når det lønner seg å vente

Å vente gir høyere pensjon per år, og for noen er det et poeng i seg selv å ha en høy, livsvarig inntekt. Pensjonen utbetales så lenge du lever. Har du god helse og slekt med høy levealder, kan det lønne seg å vente.

Det er også en annen forskjell. Beholdningen du ikke har tatt ut, reguleres med lønnsveksten. Pensjonen som er under utbetaling, reguleres etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst (§ 20-18). Ofte stiger lønningene mer enn prisene, men det er ikke garantert hvert år.

Hvor mye du får i garantipensjon spiller også inn. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent av pensjonsbeholdningen (§ 20-11). Har du liten opptjening og lever i stor grad av garantipensjon, øker totalbeløpet lite om du venter, fordi det du tjener opp av ekstra inntektspensjon i stor grad trekkes fra garantipensjonen. Har du en stor beholdning, slår dette ikke inn på samme måte. Hvordan garantipensjonen virker, er forklart i artikkelen om garantipensjon og minstepensjon.

Når tidlig uttak kan gi mening

Det finnes gode grunner til å ta ut før 67. Du kan ha dårlig helse og ikke regne med å leve like lenge som gjennomsnittet. Du kan ha en jobb som er for tung, og ønske å gå ned i tid. Du kan ha behov for penger nå, for eksempel fordi du har lønnsnedgang. Du kan også ønske å bruke pensjonsårene når du har best helse.

Ta også med at AFP i privat sektor kan tas ut fra 62, og at den har egne vilkår. Forskjellen på alderspensjon og AFP er forklart i artikkelen om alderspensjon og AFP.

Så er det kostnaden ved å ta ut tidlig: Pensjonen blir lavere hvert år resten av livet, sammenlignet med å vente. Du kan senere øke uttaksgraden, eller stanse pensjonen. Da regnes den pensjonen du har fått utbetalt, om til beholdning igjen med delingstallet på det tidspunktet, og den blir ikke høyere enn det delingstallet gir.

Ting du kan sjekke før du bestemmer deg

Det er flere ting du kan gjøre for å ta et bedre valg.

Se på prognosen din hos Nav og prøv ulike uttaksaldre og uttaksgrader. Sjekk at opptjeningen din er riktig registrert. Les om vilkåret før 67 og se om du oppfyller det. Finn ut om du har tjenestepensjon eller AFP, og når de kan tas ut. Tenk på hva du har av andre inntekter og utgifter de første årene.

Husk også at reglene for høyere pensjonsalder bare er foreslått. Nav skriver at politikerne ikke har bestemt når endringene skal gjelde fra, så planlegg etter dagens regler og følg med.

Kort oppsummert

• Alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder, så ingen uttaksalder lønner seg alltid.
• Tidlig uttak gir lavere årlig pensjon i flere år, og sent uttak gir høyere pensjon i færre år.
• Før 67 må pensjonen din være minst på nivå med garantipensjonsnivået, og du kan velge gradert uttak fra 20 prosent.
• Du kan jobbe og ta ut pensjon, og ny opptjening øker pensjonen senere.
• Høyere pensjonsalder er foreslått, men ikke bestemt, så planlegg etter dagens regler.