Bor på krisesenter med barna: blir barnevernet involvert?
Å bo på krisesenter med barna er ikke i seg selv en barnevernssak. Ansatte ved krisesenteret har likevel plikt til å melde fra til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet, har alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsettes for annen alvorlig omsorgssvikt. I praksis tar barnevernet ofte kontakt for å tilby hjelp, og du kan takke nei til frivillige tiltak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Er krisesenteropphold en barnevernssak?
Nei. Når du flytter på krisesenter fordi du eller barna er utsatt for vold eller trusler, er det ikke noe barnevernet har bestemt, og oppholdet gir ikke grunnlag for tiltak. Krisesentertilbudet er et tilbud kommunen er pålagt å ha for personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner (krisesenterlova § 2), og det er gratis. Kommunen skal også sørge for at barn blir tatt vare på på en god måte, tilpasset barnas behov (§ 3 tredje ledd).
Barnevernet har ikke rett til å flytte barna bare fordi dere bor på krisesenter, og oppholdet er heller ikke i seg selv en grunn til å åpne en undersøkelse. At du har valgt å beskytte barna ved å flytte, taler heller ikke mot deg.
Når krisesenteret må melde fra til barnevernet
Krisesenterlova § 6 pålegger alle som arbeider ved krisesenteret, å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet. De skal melde fra uten hinder av taushetsplikten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Samme regel gjelder om barnet har en alvorlig sykdom og ikke kommer til behandling, og i noen andre situasjoner.
Plikten gjelder altså ikke alle som bor på senteret, men tilfeller der det er grunn til å tro at barnet har det alvorlig. Barn som har sett eller opplevd vold i hjemmet, er ofte i en slik situasjon, og det er derfor mange krisesentre tar kontakt med barnevernet. Terskelen avhenger av hva som har skjedd, og det er de ansatte som gjør vurderingen, ikke barnevernet.
Taushetsplikt og hva barnevernet får vite
Ansatte ved krisesenteret har strenge regler om taushetsplikt etter krisesenterlova § 5. Plikten gjelder det du forteller, og den gjelder også opplysningen om at du har vært i kontakt med tilbudet. Det er derfor ikke slik at barnevernet automatisk får vite at dere er der.
Når krisesenteret må melde, kan det skje uten ditt samtykke. Meldingen gjelder bekymringen for barnet, og barnevernstjenesten kan innhente mer informasjon i en undersøkelse. Mange velger å gjøre det selv, eller sammen med de ansatte, siden det ofte gir en bedre start. Du kan spørre de ansatte på forhånd hvordan de vurderer saken, og hva de kommer til å skrive. Det gjør at du slipper overraskelser, og det gir deg mulighet til å fortelle barnevernet din versjon selv.
Hva skjer etter at barnevernet har fått en melding?
Barnevernstjenesten vurderer meldingen og avgjør om saken skal undersøkes (§ 2-2). Undersøkelsen gjelder barnets situasjon: hva barnet har opplevd, om det trenger hjelp, og om du kan gi det trygghet fremover. Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet, uavhengig av om du samtykker (§ 1-4).
Ofte ender saken med et tilbud om frivillig hjelp etter § 3-1, for eksempel samtaler for barna eller veiledning. Hvis du er den som har tatt barna med til trygghet, taler det for at du ivaretar dem. Omsorgsovertakelse etter § 5-1 kommer bare på tale hvis mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet.
Nadia og de to barna
Nadia er 34 år og flyttet til krisesenter med Rayan på 6 og Lina på 3 etter at samboeren slo henne foran barna. Etter noen dager tar en ansatt en prat med henne. Rayan har mareritt og slår av og til andre barn. Den ansatte forteller at senteret ønsker å varsle barnevernet slik at familien kan få hjelp, og at det er sentrets plikt når barn har opplevd vold.
Barnevernet tar kontakt og tilbyr samtaler for Rayan og et oppfølgingstilbud for Nadia. Nadia samtykker. Barnevernstjenesten ser at hun har tatt barna ut av en farlig situasjon, og avslutter saken etter en kort undersøkelse. Hadde Nadia sagt nei til hjelpen, ville ikke barnevernet kunne tvinge henne uten at nemnda hadde vedtatt et pålegg.
Dine rettigheter
Åpner barnevernet en sak, kan du be om innsyn i den. Du kan takke nei til frivillige tiltak. Skal barnevernet gå videre med noe som krever nemndas vedtak, har du rett til å uttale deg og ha bistand. Se også hva du kan vente deg av oppholdet i krisesenter: hvem, hvor lenge og barna, og hva som gjelder for samvær mens dere bor der i barna på krisesenter og samværsavtale.
Kort oppsummert
- Å bo på krisesenter med barna er ikke i seg selv en barnevernssak.
- Krisesenteret må melde fra når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet, har alvorlige mangler i omsorgen eller utsettes for annen alvorlig omsorgssvikt.
- Taushetsplikten omfatter også at dere har vært i kontakt med tilbudet.
- Barnevernet tilbyr som regel frivillig hjelp, og du kan takke nei.
- Å ha tatt barna til trygghet, er noe barnevernet kan legge vekt på til din fordel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.