Bør jeg godta det første tilbudet fra forsikringsselskapet?
Du bør ikke godta det første tilbudet fra forsikringsselskapet i en personskadesak før du har sjekket hver tapspost og forstått hvordan beløpet er regnet ut. Et tilbud er et utspill i en forhandling, og du kan si nei, be om begrunnelse eller komme med et motkrav. Når du har godtatt et sluttoppgjør, er det normalt endelig. Det du ikke krevde da, får du sjelden senere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et første tilbud fra forsikringsselskapet betyr i en personskadesak
Når selskapet mener saken er klar for oppgjør, sender det et forslag til sluttsum. Det bygger på selskapets egen forståelse av skaden, inntekten din og hvilke poster du har krav på. Tilbudet er ikke en avgjørelse. Det er et forslag til en avtale.
Et tilbud med svarfrist binder selskapet fram til fristen går ut. Etter avtaleloven § 6 regnes et svar som ikke stemmer med tilbudet, som et avslag og et nytt tilbud. Svarer du med et motkrav, er altså selskapets første tilbud ikke lenger noe du kan akseptere senere. I praksis fortsetter forhandlingene, og selskapet går sjelden lavere enn det har tilbudt før. Men du bør vite at det formelt er slik.
Det er heller ingen regel om at du må svare innen en bestemt tid. Selskapet kan sette en frist for sitt eget tilbud, men kravet ditt består selv om tilbudet faller bort. Det er foreldelsesfristen som setter grensen.
Hvorfor det første tilbudet ofte er lavere enn kravet ditt
Et lavt førstetilbud trenger ikke bety at selskapet opptrer uredelig. Ofte er det et resultat av hvilke opplysninger selskapet har og hvordan det har tolket dem. Vanlige grunner er:
- Selskapets rådgivende lege har vurdert den varige skaden lavere enn behandlende lege.
- Inntektstapet er regnet ut fra et år der du tjente mindre enn normalt.
- Poster mangler, som arbeid i hjemmet, fremtidige behandlingsutgifter eller tap av pensjonsopptjening.
- Selskapet mener du selv har medvirket. Ved trafikkskader kan erstatningen etter bilansvarslova § 7 settes ned ved forsett eller uaktsomhet hos deg, men ikke når du bare kan klandres lite.
- Fradrag for trygdeytelser er beregnet for høyt.
Slik sjekker du tilbudet før du svarer
Be om at selskapet setter opp beregningen skriftlig, post for post. Et totalbeløp alene kan du ikke kontrollere. Spør også hvilke dokumenter beregningen bygger på, og om selskapet har alle lønnsslipper, skattemeldinger og vedtak fra NAV. Etter forsikringsavtaleloven § 8-1 tredje ledd har du også krav på innsyn i opplysningene og de medisinske vurderingene selskapet bygger på.
Gå så gjennom disse spørsmålene:
- Hvilken årsinntekt har selskapet brukt, og hvorfor akkurat den?
- Hvilken invaliditetsgrad er lagt til grunn, og hvem har satt den?
- Hvilke trygdeytelser er trukket fra, og stemmer beløpene med vedtakene fra NAV?
- Er renter av lidt tap tatt med?
- Er det tatt forbehold om forverring, eller er oppgjøret ment å være helt endelig?
Svaret på det siste spørsmålet er det viktigste. Et oppgjør uten forbehold lukker saken som hovedregel. Adgangen til ny sak ved forverring etter skadeserstatningsloven § 3-8 er snever.
Forskudd krever ikke at du godtar sluttsummen
Mange godtar et lavt tilbud fordi de trenger penger nå. Det er sjelden nødvendig. Etter forsikringsavtaleloven § 8-2 skal selskapet betale forskudd på den delen av erstatningen det i hvert fall skal betale. Er dere uenige om 100 000 kroner, men enige om 300 000, kan du be om at de 300 000 utbetales mens dere forhandler videre om resten.
Pass på teksten på kvitteringen. En utbetaling merket «a konto» eller «forskudd» binder deg ikke. Står det «fullt og endelig oppgjør», gjør den det.
Amira og tilbudet etter fallet i butikken
Amira er 34 år og glir på et vått gulv i en dagligvarebutikk i mars 2024. Hun skader kneet og er sykmeldt i ni måneder. Butikkens ansvarsforsikring godtar ansvaret og sender etter to år et tilbud på 85 000 kroner. Beløpet består av 62 000 kroner i lidt inntektstap og 23 000 kroner i utgifter. Selskapet mener skaden ikke er varig og betydelig, og har derfor ikke tatt med menerstatning.
Amira ber om utregningen. Hun ser at inntektstapet bygger på 2023, da hun jobbet deltid. Fra januar 2024, to måneder før ulykken, hadde hun gått over i full stilling, og arbeidskontrakten viser det. Regnet ut fra full stilling blir tapet 89 000 kroner. Hun ser også at fremtidig fysioterapi mangler. Behandleren anslår behov for egenbetalt opptrening i noen år, og hun setter den posten til 25 000 kroner.
Hennes motkrav blir 137 000 kroner. Selskapet godtar den nye inntekten, men mener fysioterapien bør settes lavere. Partene lander på 130 000 kroner, med forbehold om at spørsmålet om menerstatning kan tas opp igjen hvis kneet blir vesentlig verre.
Når du har sagt ja
Har du godtatt et sluttoppgjør, er du normalt bundet. Avtaler kan i sjeldne tilfeller settes til side, for eksempel etter avtaleloven § 36 når det ville være urimelig å holde deg til dem. Terskelen er høy, og et oppgjør som bare viste seg å bli lavt, holder vanligvis.
Les mer om hva du bør vite før du inngår forlik med forsikringsselskapet.
Kort oppsummert
- Et første tilbud fra forsikringsselskapet etter en personskade er et forslag, ikke en avgjørelse.
- Be om skriftlig beregning post for post, og innsyn i de medisinske vurderingene.
- Et motkrav regnes som et avslag og et nytt tilbud.
- Du kan kreve forskudd på det som er uomstridt uten å godta sluttsummen.
- Et godtatt sluttoppgjør er normalt endelig, så sjekk forbeholdene før du signerer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.