Kan biologisk far kreve samvær etter en stebarnsadopsjon?
Nei, etter en stebarnsadopsjon har den biologiske faren ikke lenger rett til samvær. Adopsjonen avslutter barnets rettslige forhold til ham og slekten hans, og samværsretten i barnelova bygger på at han er barnets forelder. Adoptivforeldrene kan likevel velge å avtale kontakt frivillig. Før adopsjonen er vedtatt og endelig, beholder han de rettighetene han har.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
For en far som har samvær hver andre helg, kan en stebarnsadopsjon føles som å bli slettet. Rettslig sett er det i hovedsak det som skjer, og det er derfor loven stiller krav til samtykke og saksbehandling før den gjennomføres.
Samvær etter stebarnsadopsjon: har biologisk far noen rett?
Nei. Etter adopsjonsloven § 24 faller et adoptivbarns rettslige stilling overfor den opprinnelige slekten bort ved adopsjonen. I en stebarnsadopsjon er det den biologiske forelderen som ikke er gift eller samboer med den som adopterer, og hans eller hennes slekt. Forholdet til forelderen som adopterer sammen med sin ektefelle eller samboer, består.
Barnelova § 42 sier at barnet har rett til samvær med begge foreldre, selv om de lever hver for seg. Retten er knyttet til å være forelder. Når faren ikke lenger er barnets forelder rettslig sett, finnes ikke grunnlaget for samværsrett lenger.
Andre veier til samvær er snevre
Barnelova åpner for samvær for andre enn foreldrene, men bare i bestemte tilfeller. Etter § 45 kan slektninger og andre som står barnet nær, kreve at retten fastsetter samvær når en eller begge foreldre er døde. Besteforeldre kan i visse saker få samværsrett når en forelder er nektet samvær. Ingen av disse reglene gir en far hvis barn er adoptert av stefaren, en ny vei inn.
Adopsjonsloven har en regel om besøkskontakt, men den gjelder bare adopsjon som er gjennomført etter barnevernsloven, der barneverns- og helsenemnda har vedtatt besøkskontakt (§ 25). En stebarnsadopsjon mellom to foreldre og en stefar faller utenfor.
Før vedtaket har faren sine rettigheter
Det som er sagt over, gjelder etter at adopsjonen er endelig. Fram til da er faren barnets juridiske far, og samværsavtalen eller dommen gjelder. Han kan kreve samvær, og mor kan ikke nekte det fordi hun planlegger adopsjon. Vedtaket kan påklages innen tre uker, og det blir først endelig når klagefristen er ute og eventuelle klager er behandlet. Samværet løper til da, på de vilkårene som gjelder fra før.
Adopsjonen krever samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret (§ 10). Har faren foreldreansvar, kan adopsjonen ikke gjennomføres uten hans samtykke. Har han ikke foreldreansvar, kan han ikke stoppe saken, men han skal varsles og få uttale seg før søknaden avgjøres. Barnet skal også få uttale seg fra 7 år, og må selv samtykke fra 12 år (§ 9). Adopsjonen må dessuten være klart til barnets beste (§ 4). Hvordan det fungerer når faren sier nei, er forklart i artikkelen om biologisk far som nekter stebarnsadopsjon.
Frivillig kontakt er mulig
Adopsjonen hindrer ikke at barnet og faren har kontakt. Det er adoptivforeldrene som nå avgjør. De kan velge å la barnet treffe faren, ringe ham eller være med på familiebesøk. Slike ordninger er ikke juridisk bindende. Adoptivforeldrene kan endre eller avslutte dem uten at faren har noe rettskrav.
Ber barnet selv om å få treffe faren, er det naturlig at det teller med. Loven stiller ikke krav til adoptivforeldrene på dette punktet, men barnets beste og barnets egen mening er de nærliggende rettesnorene. Er kontakten viktig for barnet, kan det være lurt å skrive ned hva dere er enige om, for at alle skal vite hva som gjelder. En slik avtale kan faren ikke kreve gjennomført i retten, men den kan gi barnet forutsigbarhet.
Barnet mister ikke kunnskapen om hvor det kommer fra. Adoptivforeldrene har plikt til å fortelle barnet at det er adoptert så snart det er tilrådelig (§ 38). Når barnet fyller 18, har det rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldrene er (§ 39).
Kan adopsjonen omgjøres?
Et adopsjonsvedtak kan ikke omgjøres senere enn ti år etter vedtakstidspunktet (§ 40). Det finnes altså en frist for hvor lenge et vedtak kan rokkes ved. Loven sier ikke at en omgjøring gir faren samvær tilbake. Loven forbyr også å gi eller love vederlag eller noen annen ytelse for å påvirke et samtykke (§ 11), så samtykke bør ikke kjøpes med løfter om kontakt.
Henrik, Marte og Sander
Sander er seks og bor hos moren Marte. Faren Henrik har ham annenhver helg og i to uker om sommeren. Foreldrene har aldri hatt felles foreldreansvar. Marte er gift med Bjørn, som har vært stefar siden Sander var ett år. De søker om stebarnsadopsjon.
Henrik får et varsel og uttaler seg mot. Han har ikke foreldreansvar og kan ikke stoppe saken, men uttalelsen blir en del av grunnlaget. Så lenge vedtaket ikke er endelig, har han samvær etter avtalen. Når vedtaket er endelig, har han ingen rett til å se Sander. Marte og Bjørn bestemmer seg for å la Sander treffe Henrik noen ganger i året. Det kan de endre når de vil.
Kort oppsummert
- Biologisk far har ikke rett til samvær etter en stebarnsadopsjon, fordi adopsjonen bryter barnets rettslige forhold til ham og hans slekt.
- Barnelova gir samværsrett til foreldre, og til andre bare i snevre tilfeller, som når en forelder er død.
- Før adopsjonen er endelig, beholder faren samværsretten sin.
- Adoptivforeldrene kan tillate kontakt frivillig, men uten at faren har noe rettskrav.
- Samvær etter stebarnsadopsjon er altså noe adoptivforeldrene avgjør, ikke noe faren kan kreve.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.