Bilsak mot selger i et annet EØS-land: slik får du hjelp

Hvilke lands regler gjelder for kjøpet?

Lov om lovvalg ved kjøp (kjøpslovvalgsloven) avgjør hvilket lands rettsregler som gjelder. Er det avtalt hvilket lands regler som gjelder, eller går det klart frem av avtalen, følges det (§ 3). Er det ikke avtalt noe, står kjøpet under rettsreglene i det landet der selgeren hadde bosted da han tok imot bestillingen, eller der forretningsstedet var hvis bestillingen ble mottatt der (§ 4). Tok selgeren imot bestillingen i landet der kjøperen bor, gjelder reglene i det landet.

I praksis betyr det at et kjøp hos en svensk bilforhandler kan følge svenske regler og ikke forbrukerkjøpsloven. Det kan avvike fra det du er vant til, blant annet når det gjelder reklamasjonsfrister og hva du kan kreve. Les kjøpekontrakten og vilkårene på nettsiden, og se etter en bestemmelse om lovvalg. Fremgangsmåten og fristene for å undersøke bilen følger reglene i landet der undersøkelsene skal gjøres, hvis ikke annet er avtalt (§ 5).

Hva det europeiske forbrukersenteret gjør

Forbruker Europa er det norske kontoret i et europeisk nettverk av forbrukersentre. Kontoret hjelper forbrukere som har kjøpt fra næringsdrivende i et annet EØS-land. Det kan hjelpe deg å beskrive saken, oversette og sende klagen til søsterkontoret i selgerens land, som tar kontakt med selgeren. Det er ikke en domstol, og det kan ikke gjøre vedtak som binder selgeren. Hjelpen er gratis for forbrukeren.

Ordningen bygger på samarbeid i et nettverk. Kontoret kan be selgeren om å rette seg etter kravet ditt, men det kan ikke pålegge ham noe.

Ta kontakt tidlig. Samle kjøpekontrakt, annonse, e-poster, betalingsbevis og bilder av feilen. Har du ikke klaget skriftlig til selgeren, gjør det først, på et språk selgeren forstår, gjerne engelsk. Be om svar innen en rimelig frist.

Hvorfor Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget ofte ikke kan hjelpe

De norske klageorganene er laget for norske selgere. Forbrukerklageloven gjelder kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende som er etablert i Norge eller retter sin virksomhet mot forbrukere i Norge (§ 1). En svensk forhandler som ikke har noen virksomhet i Norge, faller utenfor. Retter selgeren markedsføringen mot norske kunder, for eksempel på norsk og med priser i kroner, kan den falle inn under loven. Det kan du ikke regne med uten videre.

Utvalget skal også avvise en klage hvis motparten ikke kan saksøkes ved norske domstoler (§ 14).

Før du betaler en forhandler i utlandet

Få avtalen skriftlig, med pris, kilometerstand, utstyr og alle opplysninger fra annonsen. Se etter en bestemmelse om hvilket lands lov som gjelder og hvor tvister skal avgjøres. Ta skjermbilder av annonsen, siden den kan bli endret eller slettet. Kontroller at forhandleren er registrert i landet der den sier den sitter, og at kontaktopplysningene stemmer. Betal helst på en måte som kan spores, og behold kvitteringen. Er annonsen skrevet på norsk og rettet mot norske kunder, bør du ta vare på den, siden det har betydning for om norske klageorganer kan ta saken. Har du først betalt og bilen viser seg å ha en feil, har du mye å vinne på å reklamere skriftlig med en gang.

Domstol: hvor kan du saksøke?

Tvister i internasjonale forhold kan bare anlegges for norske domstoler når saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge (tvisteloven § 4-3). Selskaper registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting der forretningskontoret ligger. Utenlandske virksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på det stedet hvis saken gjelder virksomheten der (§ 4-4).

For de fleste som har kjøpt bil fra en forhandler i utlandet, finnes det ikke et slikt sted i Norge. Da kan det være nødvendig å gå til retten i landet der selgeren sitter, og det er dyrt og vanskelig. En dom du får i Norge, må også kunne fullbyrdes i selgerens land for å gjøre nytte.

Kort oppsummert

• Kjøper du bil fra en forhandler i et annet EØS-land, kan det europeiske forbrukersenteret i Norge hjelpe deg gratis, men det kan ikke avgjøre saken.
• Kjøpslovvalgsloven styrer hvilke lands regler som gjelder, og uten avtale er det vanligvis selgerens land.
• De norske klageorganene behandler bare næringsdrivende som er etablert i Norge eller retter virksomheten mot Norge.
• For å saksøke i Norge må saken ha tilstrekkelig tilknytning hit, og selgeren må ha et forretningssted eller et annet grunnlag for verneting.
• Les mer om kjøpslovvalgsloven, hva Forbrukerrådets europeiske kontor hjelper med og tvisteloven § 4-3.