Er det gratis å be om hjelp fra det europeiske forbrukerkontoret?
Å be om hjelp fra det europeiske forbrukerkontoret (Forbruker Europa) koster ingenting for forbrukeren. Hvor denne gratis-bistanden rettslig sett forankres i tvisteloven § 6-2, er derimot usikkert — den bestemmelsen handler egentlig om adgangen til å hoppe over forliksrådet, og svaret her bør derfor ikke leses som at § 6-2 er selve hjemmelen for kontorets tjenester.
Et møbel bestilt fra en tysk nettbutikk kommer i stykker fram til Norge, og selgeren svarer ikke på e-postene. Første tanke for mange er å undersøke om hjelpen fra det europeiske forbrukerkontoret koster noe, før de i det hele tatt tar kontakt — for hvem har lyst til å legge enda mer penger i en sak som allerede har kostet nok.
Hva er det europeiske forbrukerkontoret?
Det europeiske forbrukerkontoret — i Norge kalt Forbruker Europa — er den norske delen av et nettverk av nasjonale forbrukerkontorer i EØS-landene (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet: EU-landene sammen med Norge, Island og Liechtenstein). Nettverket er offentlig finansiert i alle deltakerlandene og har som oppgave å hjelpe forbrukere som har kjøpt varer eller tjenester fra en selger i et annet EØS-land enn sitt eget. Ordningen ble opprettet nettopp fordi vanlige forbrukertvister sjelden er lønnsomme å føre for retten når selgeren sitter i et annet land og beløpet er beskjedent.
Er tjenesten faktisk gratis?
Ja. Å be om hjelp fra Forbruker Europa koster ingenting. Kontoret finansieres av staten og EU-kommisjonen i fellesskap, nettopp for at forbrukere skal slippe å legge ut penger for å få bistand i en tvist som allerede koster dem nok i form av tapt vare eller tapte penger. Det stilles ingen krav om medlemskap, abonnement eller saksbehandlingsgebyr for å opprette en sak, og det spiller ingen rolle om saken til slutt løses eller ikke — du fakturers ikke i etterkant uansett utfall.
Hva slags hjelp kan jeg konkret forvente?
Bistanden består typisk av tre elementer. Kontoret gir råd om hvilke rettigheter du har etter forbrukervernreglene som gjelder i EØS. Deretter formidler kontoret klagen videre til søsterkontoret i selgerens land, slik at kommunikasjonen ikke stopper opp fordi selgeren ikke svarer på norsk eller engelsk. Til slutt kan kontoret forsøke å megle mellom deg og selgeren, uten at dette er en bindende avgjørelse — det er fortsatt opp til selgeren å akseptere en løsning. Det kontoret derimot ikke gjør, er å representere deg som en advokat ville gjort, eller å garantere et bestemt utfall. Kontoret kan heller ikke tvinge en selger til å svare, betale eller bytte en vare — påvirkningen ligger i at henvendelsen kommer fra en offentlig instans i selgerens eget land, ikke i noen formell tvangsmakt.
Hvorfor er hjemmelen i denne artikkelen merket som usikker?
Feltet hjemmel for dette spørsmålet er satt til tvisteloven § 6-2, men det er viktig å være presis: § 6-2 handler om noe annet, nemlig når forliksrådsbehandling (det innledende forsøket på minnelig løsning i domstolapparatet) kan unnlates fordi tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har advokat. Den bestemmelsen sier ingenting direkte om det europeiske forbrukerkontorets tjenester eller om de er gratis. Koblingen er trolig ment å illustrere at § 6-2 og forliksrådssystemet blir aktuelt i neste omgang, dersom saken ikke lar seg løse gjennom kontorets bistand og må bringes videre til domstolene i et av landene som er involvert. Les derfor hjemmelshenvisningen med det forbeholdet, og legg heller vekt på at selve kontorets bistand er dokumentert gratis gjennom hvordan ordningen er organisert og finansiert.
Hva skjer hvis saken ikke lar seg løse gjennom kontoret?
Lykkes verken rådgivningen eller meklingen, står du i prinsippet igjen med de samme valgene som ved en vanlig norsk forbrukertvist: rettslig pågang i selgerens hjemland, eller — avhengig av hvilket lands domstoler som har jurisdiksjon — norske domstoler. Her kommer de alminnelige prosessreglene inn, inkludert utgangspunktet om forliksrådsbehandling og unntaket i § 6-2, men dette er en betydelig mer komplisert og kostbar vei enn den gratis bistanden kontoret tilbyr i første omgang, og bør vurderes opp mot hvor stort kravet faktisk er. For de fleste forbrukerkjøp av begrenset verdi vil kostnaden ved å gå videre rettslig fort overstige det man kan vinne, og da er det den gratis bistanden fra kontoret som i praksis er hele veien fram.
Bør jeg vente med å kontakte selgeren til jeg har snakket med kontoret?
Nei, tvert imot. Det lønner seg å ta kontakt med selgeren direkte og skriftlig først, og gjerne gjenta henvendelsen en gang til, før du melder saken inn til Forbruker Europa. Grunnen er enkel: kontoret skal dokumentere at du har forsøkt å løse saken selv, og en tydelig skriftlig historikk gjør både rådgivningen og den videre formidlingen langt mer effektiv. Vent derfor ikke unødig lenge med den første henvendelsen til selgeren, men vent gjerne med å melde saken inn til kontoret til du har et par mislykkede forsøk å vise til.
Kort oppsummert
Å kontakte det europeiske forbrukerkontoret er gratis, uavhengig av sakens størrelse. Der bistanden ikke fører fram, og saken må videre til domstolene, er det de alminnelige tvistereglene — deriblant tvisteloven § 6-2 — som overtar, men denne koblingen er ikke en direkte hjemmel for selve kontortjenesten og bør forstås som et bakgrunnsforbehold snarere enn en fast regel. Det eneste du med sikkerhet kan legge til grunn, er at selve henvendelsen ikke koster deg noe, uansett hvor saken ender.