Hvem må bevise at far ikke forsto hva han skrev under på?
Den som hevder at testamentet er ugyldig, må gjøre det sannsynlig at far manglet testasjonsevne, altså ikke forsto hva han gjorde. Loven har ingen egen regel om bevisbyrde, men testamentet gjelder inntil det motsatte er vist. Det er tilstanden da han skrev under som teller, ikke diagnosen alene. Vitnenes påtegning regnes som bevis nok med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bevisbyrden: testamentet gjelder helt til det motsatte er vist
Loven har ingen paragraf som fordeler bevisbyrden i en testamentstvist, og dermed heller ikke ved spørsmålet om testasjonsevne. Likevel er hovedlinjen tydelig i praksis. Et testament som er opprettet med to vitner, regnes som gyldig. Den som mener at far ikke forsto hva han skrev under på, er den som vil endre situasjonen, og må derfor gjøre det sannsynlig at han manglet evnen. Tvilen går dermed ut over den som angriper testamentet.
Det betyr ikke at du må bevise det med full sikkerhet. Domstolene ser på alt som kommer fram, og avgjør hva som er mest sannsynlig. Men det er ikke nok å si at far var gammel og litt glemsom. Du må vise noe konkret om tilstanden hans da testamentet ble underskrevet.
Hva som menes med at far ikke forsto hva han gjorde
Kravet bygger på testasjonsevne etter arveloven § 41. En testator må kunne forstå hva det vil si å opprette et testament. Det handler om tre ting i praksis: at han forsto at han bestemte over formuen sin, at han hadde en rimelig oversikt over hva han eide og hvem som var hans nærmeste, og at han kunne se hva testamentet ville bety.
Det er tidspunktet for underskriften som teller. En person med demens kan ha gode dager og dårlige dager. Skrev far under på en av de gode, kan testamentet være gyldig selv om han ble verre uka etter. Motsatt kan et testament skrevet på en dårlig dag bli satt til side selv om han ellers var klar.
Hvilke bevis som brukes
Når du skal gjøre det sannsynlig at far ikke forsto, er dette det som vanligvis legges fram:
- legejournal og diagnoser, særlig fra tiden rundt underskriften
- notater fra fastlege, hjemmetjeneste eller sykehjem om orientering og hukommelse
- kognitive tester, hvis det er tatt noen
- vitnenes forklaringer om hvordan han virket
- brev, meldinger og andre dokumenter som viser om han fulgte med på økonomien sin
- selve testamentet: om innholdet virker sammenhengende og passer med det han tidligere hadde sagt
Journalene gir ofte mest, men de kan også ødelegge for den som angriper. Står det at han var «klar og orientert» i uka før, er det vanskelig å vinne fram. Hvordan legejournaler brukes i slike saker, er forklart i Demens og testasjonsevne: legejournal som bevis.
Hva vitnene og påtegningen betyr
Testamentsvitnene bør skrive en påtegning om at formkravene er fulgt, at testator handlet av fri vilje og var ved sans og samling. Loven sier at påtegningen skal anses som bevis nok for det den omfatter, med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile (§ 43). Det gir testamentet en fordel. Har vitnene skrevet at far var ved sans og samling, må du finne noe som rokker ved det.
Slike særlige forhold kan være at vitnene bare kom inn i rommet og skrev under uten å snakke med ham, at legen noen dager senere skrev at han ikke kjente igjen familien, eller at han var påvirket av sterke medisiner. Mangler påtegningen, er testamentet ikke ugyldig av den grunn, men det blir mer opp til domstolen å vurdere hva som er sannsynlig.
Terje og testamentet som ble skrevet etter slaget
Terje (79) fikk hjerneslag i januar. I mars skrev han et testament som ga hele boet på 4 200 000 kr til datteren Ingrid. Sønnen Sebastian, som bare får pliktdelen, mener at Terje ikke forsto hva han skrev under på.
Sebastian må fremlegge bevis. Rehabiliteringsavdelingen skrev i en epikrise fra februar at Terje hadde nedsatt hukommelse og trengte hjelp til å holde orden på avtaler. Hjemmesykepleien noterte i mars at han noen dager ikke visste hvilken ukedag det var. På den annen side hadde fastlegen skrevet en uke før underskriften at Terje var våken og kunne gjøre rede for økonomien sin, og begge testamentsvitnene har skrevet at han virket klar.
Dette er en typisk avveining. Sebastian har noe, men ikke nok til å vinne fram med sikkerhet. Med pliktdelsarven får han uansett to tredeler av 4 200 000 kr delt mellom barna: 2 800 000 kr totalt, altså 1 400 000 kr hver, som er under taket på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det han eventuelt kan vinne, er forskjellen opp til 2 100 000 kr.
Hva du gjør hvis du vil ha saken prøvd
Den som vil hevde at testamentet er ugyldig, må sørge for at minst én av arvingene skriftlig varsler tingretten innen seks måneder etter å ha fått vite om dødsfallet, hva disposisjonen gikk ut på og hvorfor den kan være ugyldig (§ 65). Be tidlig om innsyn i journaler fra fastlege og sykehus, og skriv ned hvem som var til stede ved underskriften. Hvordan prosessen forløper, er forklart i Hvordan bestrider man et testament?.
Kort oppsummert
- Loven har ingen regel om bevisbyrde, men i praksis må den som angriper testamentet gjøre det sannsynlig at far manglet evnen til å forstå.
- Det er tilstanden på dagen testamentet ble underskrevet som teller, ikke den generelle diagnosen.
- Vitnenes påtegning regnes som bevis nok med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile (§ 43).
- Journaler og forklaringer fra helsepersonell er det viktigste beviset, og det kan svekke både den som angriper og den som forsvarer.
- Fristen for å varsle tingretten er seks måneder, så journaler og vitner bør sikres tidlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.