Hva betyr særlig stor og særlig uventet skade?
Unntaksregelen i pasientskadeloven § 2 tredje ledd gir erstatning selv om behandlingen var riktig, men bare når skaden er særlig stor eller særlig uventet. Skaden må heller ikke være utslag av en risiko pasienten må akseptere. Jo alvorligere sykdommen og jo mer nødvendig behandlingen var, desto mer risiko må du tåle. Regelen brukes sjelden, og det legges vekt på om du fikk god informasjon på forhånd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneHovedregelen er at det må ha vært svikt for å få pasientskadeerstatning. Pasientskadeloven § 2 tredje ledd er en sikkerhetsventil. Selv om det ikke er grunnlag for ansvar etter første og annet ledd, kan det «unntaksvis» gis erstatning når skaden er «særlig stor eller særlig uventet», og den ikke kan anses som utslag av en risiko pasienten må akseptere. Det skal legges vekt på om pasienten fikk tilstrekkelig informasjon på forhånd.
Ordet unntaksvis betyr at terskelen er høy. De fleste komplikasjoner gir ikke erstatning etter denne regelen, selv om de er tunge å bære.
Ved svikt i behandlingen etter § 2 første ledd er spørsmålet om helsehjelpen holdt god nok standard. Tredje ledd stiller et annet spørsmål. Her er det akseptert at behandlingen var riktig. Spørsmålet er om det likevel er urimelig at du bærer følgene alene.
Derfor vurderer NPE alltid de vanlige grunnlagene først. Finner de svikt, teknisk svikt eller en infeksjon som gir rett til erstatning, trenger de ikke gå videre til tredje ledd. Bare når alt det andre er avvist, blir unntaksregelen aktuell. For deg betyr det at du ikke trenger å vite hvilken regel som passer. Du beskriver skaden og hva som skjedde, så vurderer NPE alle grunnlagene.
Kravene til tap er de samme. Pasientskadeloven § 4 sier at tap under 10 000 kroner ikke erstattes, og at oppreisning ikke gis etter loven.
Når en skade regnes som særlig stor
Det er to vilkår som kan gi grunnlag, og det holder at ett av dem er oppfylt. Det første er at skaden er særlig stor.
Det handler om alvorlige følger: død, lammelse, blindhet, tap av en kroppsdel eller varig hjerneskade. En skade som gir noen måneders ekstra sykefravær eller et arr, er ikke særlig stor i denne sammenhengen.
Størrelsen vurderes opp mot det du ble behandlet for. En pasient som opereres for en livstruende kreft, må akseptere større risiko enn en pasient som får en planlagt operasjon for en plage som ikke er farlig. Ved en mindre alvorlig tilstand kan en mindre skade regnes som særlig stor.
Når en skade regnes som særlig uventet
Det andre vilkåret er at skaden er særlig uventet. Her ser NPE (Norsk pasientskadeerstatning) på hvor sjelden komplikasjonen er ved denne typen behandling.
En komplikasjon som er velkjent ved inngrepet og beskrevet i faglitteraturen, regnes som en kjent risiko. En komplikasjon som er svært sjelden og som ikke er beskrevet som en vanlig følge, kan være særlig uventet. Det er ikke din forventning som teller, men den medisinske kunnskapen om risikoen.
Pasientens egen helse spiller inn. Har du en sykdom som gjør komplikasjonen mer sannsynlig, er den mindre uventet for deg enn for en frisk pasient.
Særlig stor og uventet pasientskade: risiko du må akseptere
Selv når skaden er stor eller uventet, må den ikke være utslag av en risiko du må akseptere. NPE veier blant annet:
- hvor alvorlig tilstanden var uten behandling
- om behandlingen var nødvendig, eller valgfri
- hvor stor risikoen for akkurat denne skaden var
- om det fantes andre behandlinger med mindre risiko
Ved akutt, livreddende behandling er rommet for erstatning etter tredje ledd lite. Ved valgfri behandling er det større.
Informasjonen du fikk på forhånd
Loven sier at det skal legges vekt på om det er gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd. Fikk du vite om risikoen og valgte behandlingen likevel, taler det for at du har akseptert den. Ble du ikke informert om en risiko som en pasient i din situasjon burde fått vite om, taler det i din favør.
Manglende informasjon er ikke i seg selv nok til erstatning. Men den kan vippe en sak der skaden er stor eller sjelden.
Linnea mistet hørselen etter en rutineoperasjon
Linnea (34) opererer bort mandlene på grunn av gjentatte halsbetennelser. Inngrepet er planlagt og gjøres etter god praksis. Etter operasjonen mister hun hørselen helt på ett øre. Spesialister finner ingen feil ved operasjonen, og en slik skade er ikke beskrevet som en kjent risiko ved inngrepet.
Her er det ikke svikt etter § 2 første ledd. Men skaden er varig og svært sjelden ved denne operasjonen. Halsbetennelsene var plagsomme, men ikke farlige. Linnea ble ikke informert om noen risiko for hørselstap, fordi den ikke er kjent. Dette er den typen sak der tredje ledd kan gi erstatning.
Hun må også ha et tap. Hørselstapet gjør at hun må bytte stilling som tolk, med lavere lønn. Har hun et økonomisk tap på minst 10 000 kroner, kan dette dekkes. Menerstatning kan gis hvis skaden gir minst 15 prosent medisinsk invaliditet og vil vare i minst ti år, etter forskriften om menerstatning ved pasientskader.
Kort oppsummert
- Særlig stor og uventet pasientskade kan gi erstatning selv om behandlingen var riktig, men bare unntaksvis.
- Det holder at skaden er enten særlig stor eller særlig uventet, sett opp mot sykdommen og behandlingen.
- En risiko du må akseptere, gir ikke erstatning. Det gjelder særlig ved nødvendig og akutt behandling.
- God informasjon på forhånd taler mot erstatning, mangelfull informasjon taler for.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.