Hva betyr det at referansepersonen ikke oppga familien i asylsaken?
Det betyr at UDI må ta stilling til om familien er den den utgir seg for å være, og at forklaringen din må holde. Loven har ingen regel om at et familiemedlem som ikke ble nevnt i asylsaken mister retten til familiegjenforening. Men asylintervjuet er den første forklaringen flyktningen ga om familien, og UDI sammenligner den med familiesøknaden. Avvik uten en god forklaring gir tvil om slektskapet, og kan i verste fall også få følger for flyktningens egen tillatelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva UDI sammenligner med
I asylsaken har flyktningen forklart hvem han eller hun er, hvor han kom fra og hvem familien består av. Det står i intervjureferatet og i søknadsskjemaene. Når ektefellen eller barna søker om familiegjenforening, ligger de to sakene ved siden av hverandre hos UDI. Navn, fødselsdatoer, giftermål og antall barn skal stemme.
Det er ikke et krav i loven at familien var nevnt i asylsaken. Det er et bevisspørsmål. UDI skal ha rimelig sikkerhet for at søkeren er den hun sier, og at hun står i det forholdet hun hevder. Et familiemedlem som aldri ble nevnt, er et opplysningsavvik som UDI vil be om en forklaring på.
Hvorfor tidspunktet kan ha like mye å si som slektskapet
Familien kan ha vært en realitet lenge før flukten, eller blitt til etterpå. Det skillet har rettslige følger på flere steder.
For å slippe inntektskravet må ektefellen ha giftet seg med flyktningen før han reiste inn i Norge (utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd). Fireårskravet i § 40 a gjelder heller ikke når ekteskapet var inngått, eller barn var unnfanget, før innreisen. Og retten til å få flyktningstatus på avledet grunnlag faller bort når familielivet ble etablert etter at flyktningen forlot landet han flyktet fra (forskriften § 7-2).
Et ekteskap eller et barn som ikke står i asylintervjuet, kan derfor se ut som noe som oppsto senere. Da må familien vise at det ikke er tilfellet. Fødselsattest, vigselsattest og andre dokumenter fra tiden før flukten er det som veier tyngst.
Vanlige forklaringer på at noen ikke ble nevnt
Det finnes mange grunner til at et barn eller en ektefelle ikke kom med i asylintervjuet, og noen av dem er helt dagligdagse.
Flyktningen kan ha trodd at intervjuet bare gjaldt dem som var med på flukten. Tolken kan ha oversatt spørsmålet om «familie» snevert. Noen frykter for slektninger som ble igjen, og tier om dem av sikkerhetshensyn. Et barn kan være født etter intervjuet, og da er det ikke noe avvik i det hele tatt. Navn kan ha flere skrivemåter, og fødselsdatoer kan ha vært omregnet fra en annen kalender.
UDI avgjør om forklaringen er troverdig. Den bør være konkret, passe med resten av saken og støttes av noe skriftlig.
Hva UDI kan gjøre når opplysningene ikke stemmer
Søkeren kan pålegges å dokumentere opplysninger som er gitt, når det anses nødvendig (utlendingsforskriften § 10-2). UDI kan innkalle til intervju og stille spørsmål om hjemstedet, bryllupet og hverdagen, og svarene vurderes mot det som står i asylsaken.
Rekker ikke de øvrige opplysningene til å fastslå slektskapet med rimelig sikkerhet, kan UDI pålegge DNA-test etter § 87. Testen kan ikke tas med tvang, men nekter noen uten særlig grunn, må det ventes å få betydning for saken. DNA sier noe om biologisk slektskap og ingenting om at to personer er gift.
Blir ikke familierelasjonen sannsynliggjort, kan søknaden avslås. Avslaget kan påklages, normalt innen tre uker fra vedtaket kom frem (forvaltningsloven § 29).
Når det rammer flyktningens egen tillatelse
En tillatelse kan tilbakekalles etter § 63 hvis utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Bestemmelsen gjelder både for flyktningen og for familiemedlemmer som har fått tillatelse.
Vilkåret er strengt. Det må ha skjedd mot bedre vitende, og forholdet må ha hatt vesentlig betydning for vedtaket. En glemt bror eller en misforstått tolkning er noe annet enn et konstruert ekteskap. Regelen er en yttergrense for de alvorlige tilfellene, og ikke en vanlig følge av at noen ble glemt i et intervju.
Slik rydder flyktningen opp før søknaden leveres
Er det kjent at asylsaken mangler noe, er det bedre at flyktningen retter det selv enn at UDI oppdager det. Den som skal gjenforenes, bør derfor skrive til UDI og forklare hva som ble utelatt og hvorfor, før familien registrerer søknaden. Vedlegg som viser at forholdet fantes før flukten, bør følge med: attester, skolepapirer, helsekort, bilder og meldinger.
Husk at fristene for å slippe inntektskravet løper uavhengig av dette. Seks måneder til å registrere søknaden og betale gebyret, og ett år til å møte opp og levere dokumentene. Å vente med søknaden til alt er ryddet, kan koste mer enn det smaker.
Amina og Hodan
Amina Warsame fikk asyl i Norge. I intervjuet nevnte hun mannen Abdi og de to yngste barna, som hadde reist med henne. Datteren Hodan på tolv ble igjen hos en tante, og Amina nevnte henne ikke fordi spørsmålet hun fikk, handlet om barna som var med.
Vedtaket er datert 14. januar. Etter fem måneder skriver Amina til UDI, forklarer hva som skjedde og legger ved Hodans fødselsattest og skoleprotokoll fra før flukten. Familien registrerer søknaden 20. mai, innenfor seks måneder, og møter opp ved utenriksstasjonen i september, innenfor ett år.
UDI ber om en skriftlig forklaring på hvorfor Hodan ikke ble oppgitt. Forklaringen og dokumentene taler for hverandre, men fødselsattesten er ikke utstedt av en myndighet UDI regner som pålitelig. UDI pålegger derfor DNA-test mellom Amina og Hodan. Testen bekrefter slektskapet, og søknaden innvilges.
Kort oppsummert
- Loven utelukker ikke familie som ikke var oppgitt i asylsaken, men UDI sammenligner opplysningene og ber om forklaring på avvik.
- Tidspunktet for ekteskap og fødsel har rettslig betydning for inntektskravet, fireårskravet og avledet flyktningstatus.
- Gode forklaringer er konkrete og støttet av dokumenter fra før flukten. DNA-test kan pålegges etter § 87 når slektskapet ellers ikke kan fastslås.
- Tilbakekall etter § 63 krever at noen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet noe av vesentlig betydning.
- Flyktningen bør rette opp manglene i asylsaken før familien søker, og fristene for å slippe inntektskravet løper imens.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.