Betaler jeg kirkeskatt i Norge?
Nei, trossamfunnsloven har ingen bestemmelse om en egen kirkeskatt i Norge. Den norske kirke finansieres ved tilskudd fra staten og kommunene, og andre registrerte tros- og livssynssamfunn kan kreve statstilskudd etter lovens regler. Pengene kommer fra offentlige budsjetter som alle skattebetalere bidrar til, uansett om du er medlem av kirken eller ikke. Loven gir ikke kirken rett til å kreve en avgift av deg fordi du er medlem.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Er det kirkeskatt i Norge? Hva loven sier om finansieringen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneGrunnloven § 16 slår fast at Den norske kirke «understøttes som sådan av staten», og at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje. Hvordan det gjøres, står i trossamfunnsloven.
Etter § 14 gir staten tilskudd til prestetjenesten og til kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt. Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt. Det omfatter bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg og at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, for eksempel kirketjener, klokker og organist eller kantor.
Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet. Etter avtale med soknet kan kommunen i stedet yte tjenester, og kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringer i kirkebygg. Bevilgningene går altså gjennom statsbudsjettet og kommunebudsjettene, ikke gjennom en innkreving fra medlemmene.
Det finnes ikke noe kapittel eller noen paragraf i loven om at innbyggere eller medlemmer betaler en egen skatt til kirken. Ordet «skatt» forekommer ikke i loven.
Paragraf 14 er endret ved en lov fra 19. juni 2026 som ennå ikke er trådt i kraft. Den trer i kraft når Kongen bestemmer det. Gjeldende finansieringsregler er de som står i § 14 i dag.
Hva med de andre trossamfunnene
Registrerte tros- og livssynssamfunn kan kreve tilskudd fra staten etter § 5. Tilskuddet skal være av en størrelse som per medlem om lag svarer til det staten og kommunene gir til Den norske kirke per medlem. Det regnes ut etter antall medlemmer som oppfyller lovens krav, og samfunn med færre enn hundre medlemmer får ikke tilskudd, med unntak for noen som allerede var registrert og hadde minst hundre medlemmer 1. januar 2026. De kan beholde tilskuddet så lenge de har minst 85.
Tilskuddet skal brukes til tros- eller livssynsformål. Samfunnet må skriftlig bekrefte at det kjenner lovens vilkår og vil arbeide for minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ som forvalter statstilskuddet.
Etter § 6 kan tilskuddet nektes eller kuttes hvis samfunnet blant annet utøver vold eller tvang, krenker barns rettigheter eller bryter lovbestemte diskrimineringsforbud.
Hva loven sier om medlemskap og utmelding
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneMedlemskap i Den norske kirke registreres i et sentralt medlemsregister (§ 17). Registeret omfatter personer som er medlemmer, og kan også ha opplysninger om dåp, konfirmasjon, vielse, jordfesting og inn- og utmeldinger.
For andre tros- og livssynssamfunn gjelder § 2. Du kan selv melde deg inn og ut når du har fylt 15 år, og foreldre med foreldreansvar kan melde barn under 15 år inn og ut. Samfunnene fastsetter selv vilkårene for medlemskap og framgangsmåten ved innmelding, men utmelding skal alltid kunne skje skriftlig. Kapittel 2 gjelder ikke for Den norske kirke.
Loven sier ingenting om hva et medlemskap koster. Om et trossamfunn ber medlemmene om frivillige bidrag, bestemmer samfunnet selv. Det er ikke en skatt, og loven gir det ikke hjemmel til å kreve det inn som en offentlig avgift.
Mirela flytter fra Tyskland
Mirela er 38 og flytter fra Tyskland til Trondheim i 2026. I Tyskland har hun betalt kirkeskatt (Kirchensteuer), og hun regner med at det er likt her. Hun har vært medlem av den evangeliske kirken siden hun ble døpt som barn, og lurer på om hun må registrere seg og betale noe lignende i Norge.
Hun leser trossamfunnsloven og finner at kirken får tilskudd fra staten og kommunen. Hun finner ingen paragraf som gir kirken rett til å kreve en egen skatt eller avgift av henne. Hun ser at medlemmer føres inn i et register, og at utmelding fra andre samfunn kan skje skriftlig fra 15 år.
Hun bestemmer seg for å vente med å melde seg inn i noe. Hvis hun senere vil være medlem av et lokalt trossamfunn, kan hun spørre dem om hvilke vilkår de har for medlemskap. Skal hun være medlem av flere samfunn samtidig, kan det få betydning for statstilskuddet til samfunnene, siden loven har regler om avkorting ved dobbeltmedlemskap.
Hvor du leser mer
Reglene om finansiering finner du i hele trossamfunnsloven, kapittel 3 for Den norske kirke og kapittel 2 for de øvrige. Har du spørsmål om fri på religiøse høytidsdager, er det behandlet i fri på religiøse høytidsdager.
Kort oppsummert
- Trossamfunnsloven har ingen bestemmelse om kirkeskatt i Norge, og ordet «skatt» står ikke i loven.
- Staten gir tilskudd til Den norske kirkes nasjonale og regionale virksomhet, og kommunene til den lokale. Dette følger av § 14.
- Andre registrerte tros- og livssynssamfunn kan kreve statstilskudd etter § 5, med vilkår i §§ 5 og 6.
- Tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke tar imot utmelding skriftlig fra du er 15 år.
- En vedtatt endring i § 14 fra juni 2026 er ikke i kraft ennå.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.