Må jeg betale tilbake arven når en ukjent halvbror dukker opp?

Er han i det hele tatt arving?

Det første du må avklare, er om han har et krav. Etter arveloven § 4 deles arven likt mellom arvelaterens barn. En halvbror som er barn av arvelateren, har derfor samme rett som deg, selv om ingen kjente til ham. Arveretten følger det rettslige foreldreskapet etter barneloven, adopsjonsloven eller annen lov (§ 7). Det holder altså ikke at noen forteller at han er sønn av faren din. Farskapet må være fastsatt, og er det ikke det, må det avklares først. Det er han som må legge frem dokumentasjonen. Hvordan det gjøres etter et dødsfall, står i fastsette farskap etter fars død.

Er han derimot halvbror til selve arvelateren, og ikke barn av arvelateren, avgjør §§ 5 og 6 om han arver. Det avhenger av om arvelateren hadde barn, og av om foreldrene er i live.

Hvor mye arv må du betale tilbake til en ukjent halvbror?

Kravet rettes mot dem som har fått for mye. Etter arveloven § 70 svarer hver arving i forhold til sin andel av arven. Har du fått halvparten av boet, bærer du halvparten av det halvbroren skal ha.

Det finnes ett viktig unntak. Arvinger som kjente eller burde kjenne til at noen var forbigått, har solidarisk ansvar. Da kan halvbroren kreve hele beløpet fra én av dere og la dere gjøre opp seg imellom. «Burde kjenne til» rekker lenger enn det du faktisk visste. Har det gått rykter i familien, eller finnes brev som viser at faren hadde et barn til, kan det telle mot deg. Visste du ingenting og hadde ingen grunn til å vite noe, er utgangspunktet at dere deler ansvaret etter andel.

Hvis pengene er brukt opp eller eiendommen er solgt

Mange har brukt arven før brevet kommer. Loven tar hensyn til det i § 70 annet og tredje ledd:

• Er arven solgt eller brukt, svarer du for verdien på det tidspunktet, men ikke for mer enn en like god ting er verdt når kravet blir fremsatt.
• Kravet kan settes ned eller falle bort når det ut fra dine kår eller forholdene ellers ville være urimelig å kreve fullt ut for midler som ikke lenger er i behold.
• Du svarer ikke for arv som har gått tapt uten at du var skyld i det.
• Du svarer ikke for avkastning av arven fra tiden før kravet ble fremsatt, for eksempel renter.
• Er en ting solgt videre, må den som overtok den, levere den til den rette arvingen hvis vedkommende ikke var i god tro.

Nedsettelsen er en skjønnsvurdering, og loven oppgir ikke noe fast fradrag. Den som brukte pengene i god tro og i dag ikke har noe igjen, står trolig sterkere enn den som ble kjent med kravet og likevel fortsatte å bruke.

Hvor lenge kan kravet komme?

Etter arveloven § 71 foreldes retten til å kreve arv ti år etter at arvelateren døde. Fristen regnes fra dødsdagen, ikke fra den dagen halvbroren fikk vite om saken. Han stopper fristen ved å melde kravet til tingretten, ved å kreve offentlig skifte hvis skiftet ikke er avsluttet, eller ved å reise søksmål mot dem som har arven. Fristen stopper også hvis dere godkjenner kravet før den er ute.

Satt faren i uskifte med en ny ektefelle eller samboer, løper fristen først fra hennes eller hans død. Er det gått mer enn ti år og ingen av stoppene er brukt, er kravet foreldet. Mer om dette i når et arvekrav foreldes.

Slik går du frem hvis brevet kommer

Be først om dokumentasjon på slektskapet, for eksempel fødselsattest, erklæring om farskap eller dom. Du skal ikke betale før du vet at han faktisk er arving.

Sett av beløpet han kan komme til å kreve, på en egen konto. Bruker du pengene videre etter at du har fått brevet, blir det vanskeligere å få kravet satt ned senere.

Snakk med de andre arvingene. Regn ut hvem som har fått hvor mye, og avklar om noen visste om ham. Fordeler dere kravet etter andel, slipper én av dere å ta hele regningen.

Avtal oppgjøret skriftlig. En avtale der dere godkjenner kravet, stopper foreldelsen, og betaling i avdrag kan avtales. Blir dere ikke enige, kan halvbroren melde kravet til tingretten eller reise søksmål.

Kort oppsummert

• Du kan måtte betale tilbake arv til en ukjent halvbror hvis han er arvelaterens barn og med urette ble forbigått (arveloven § 69).
• Du svarer som hovedregel bare for din andel, men solidarisk hvis du kjente eller burde kjenne til ham (§ 70).
• Er arven brukt opp, svarer du for verdien da den ble brukt, og kravet kan settes ned hvis det er urimelig.
• Du svarer ikke for avkastning fra før kravet ble fremsatt.
• Kravet foreldes ti år etter dødsfallet, men kan stoppes ved melding til tingretten, søksmål eller krav om offentlig skifte (§ 71).