Arvingen mister ikke arven bare ved å være borte
Arveloven § 125 sier at hvis en arving er forsvunnet etter arvefallet eller fraværende uten kjent oppholdssted, skal det settes av arv til ham eller henne etter reglene i § 146.
Det betyr at de andre arvingene ikke kan si: «Vi finner henne ikke, så vi deler hennes del.» Loven beskytter den fraværende arvingens rett.
Praktisk betydning i privat skifte
Ved privat skifte må arvingene skaffe oversikt over arvingene og omfanget av den enkeltes arverett, jf. arveloven § 119. En ukjent adresse gjør skiftet vanskeligere, men fjerner ikke arveretten.
Hvis arvingen har krav på arv, må det settes av midler. Arvingene bør dokumentere hvilke forsøk som er gjort for å finne personen, og hvordan arven er satt av.
Ved offentlig skifte
Ved offentlig skifte avsluttes skiftet med booppgjør etter arveloven § 160. Hvis en arving er forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted, sier arveloven § 161 at kjennelsen om booppgjøret skal sendes til vergen eller en annen som er oppnevnt for å ivareta personens interesser. Den skal også sendes til statsforvalteren i fylket der personen sist var bosatt.
Praktisk eksempel
Magnus dør 3. mai 2026. Han har tre barn. Datteren Elin har bodd i utlandet i mange år, og ingen kjenner adressen hennes. De to andre barna ønsker å avslutte boet raskt og dele alt mellom seg.
Det kan de ikke gjøre. Elin er fortsatt arving. Hennes del må settes av etter § 125, og skiftet må håndtere at hun er fraværende uten kjent oppholdssted.
Hva kan du gjøre nå?
Dokumenter søk etter arvingen: folkeregisteropplysninger, kjente adresser, kontakt med familie og eventuell utenlandsk informasjon. Ikke fordel den savnede arvingens del til andre. Ved usikkerhet bør tingretten kontaktes, særlig hvis boet ellers er klart til avslutning.