Kan jeg betale provisjon til innkjøperen hos en kunde?
Nei, du kan normalt ikke betale provisjon til innkjøperen hos en kunde. Gir du en ansatt hos kunden en personlig fordel for å påvirke hvem som får innkjøpene, uten at arbeidsgiveren hans vet om det, er det som regel en utilbørlig fordel og straffbar korrupsjon etter straffeloven § 387. Både du som betaler og innkjøperen som tar imot, kan straffes.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor provisjon til en innkjøper er korrupsjon
Straffeloven § 387 rammer den som gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller oppdrag, og den som krever, mottar eller aksepterer et slikt tilbud. En innkjøper har fått i oppgave av arbeidsgiveren sin å velge leverandør ut fra pris, kvalitet og behov. Betaler du ham en prosent av salget, får han en personlig grunn til å velge deg, uavhengig av hva som er best for arbeidsgiveren. Det er den trusselen mot lojaliteten som bestemmelsen skal hindre.
At betalingen kalles provisjon, honorar eller «takk for samarbeidet», endrer ikke vurderingen. Det samme gjelder om innkjøperen faktisk velger deg uansett. Det er fordelen, ikke resultatet, som er utgangspunktet. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år.
Utilbørligheten er ofte klar i dette tilfellet fordi flere forhold slår til samtidig: Fordelen er personlig, den er knyttet til salgene, og den er skjult for arbeidsgiveren. Hvor skjult den er, teller mye. En betaling som arbeidsgiveren ikke kjenner til, er ikke en kundepleie.
Grensen mot lovlige ordninger
Ikke alt som ser ut som provisjon er forbudt. Det som teller, er hvem som får fordelen og om arbeidsgiveren vet om det.
Rabatter, volumbonuser og kvantumsavtaler som gis til selve kundebedriften, er vanlig forretning. Fordelen går til kunden, ikke til den enkelte ansatte, og den påvirker innkjøperen bare ved at arbeidsgiveren får en bedre avtale. En avtale der leverandøren åpent gir kunden en bonus når årsomsetningen passerer en viss sum, er slik en ordning.
Skal en ansatt hos kunden få noe personlig, må arbeidsgiveren ha godkjent det åpent og i forkant. Slike ordninger er sjelden nødvendige, og de må uansett avtales med arbeidsgiveren, ikke med innkjøperen. Ber en innkjøper deg om å holde noe skjult for sjefen sin, er det et tydelig varselsignal.
Provisjon til agenter og selgere som arbeider for deg, er noe annet. De er dine representanter og påvirker ikke en tredjeparts interne beslutning. Her er spørsmålet bare betaling til personer som er ansatt hos kunden.
Hva om betalingen kommer etter at avtalen er sluttet?
Tidspunktet redder ikke ordningen. Lover du innkjøperen penger etter hvert som kjøpene kommer, er det en løpende belønning for å velge deg, og den virker like sterkt på fremtidige innkjøp. Å utbetale en «takk» etter en stor ordre, uten at noen har snakket om det på forhånd, er også risikabelt hvis summen er betydelig og arbeidsgiveren ikke vet om det. Loven krever bare at fordelen er utilbørlig og gis i anledning av stillingen. Det er ikke et vilkår at det ble avtalt på forhånd.
Regnskapsføring og grov korrupsjon
Skjuler bedriften betalingen i regnskapet, for eksempel som «konsulentbistand» eller «markedsføring», forverrer det saken. Straffeloven § 388 oppgir at det i vurderingen av om korrupsjonen er grov, skal legges vekt på blant annet om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap. Det skal også ses på om fordelen kunne gi betydelig økonomisk fordel. Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil ti år.
For innkjøperen kan det i tillegg komme økonomisk utroskap etter § 390 på tale, men den bestemmelsen anvendes ikke når handlingen faller inn under korrupsjon etter § 387, jf. § 388. I praksis vil det derfor være korrupsjon som brukes.
Bedriften kan også straffes
Etter straffeloven § 27 kan et foretak straffes når noen som har handlet på vegne av det, har overtrådt et straffebud, selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Hvis en selger i bedriften din har betalt provisjon til en kundes innkjøper, kan bedriften straffes, og ikke bare selgeren.
Amina og innkjøperen på verkstedet
Amina Hussein selger bildeler til verksteder. Hos en stor kjede er innkjøperen Gunnar Moen den som velger leverandør. Han foreslår at Amina skal betale ham fem prosent av alt hun selger til kjeden, til en konto som er registrert på ektefellens enkeltpersonforetak. Kjedens ledelse får ikke vite om det.
Amina takker nei. Hadde hun sagt ja, ville begge brutt § 387. Betalingen er personlig, knyttet til salgene og skjult for kjeden, og den kan få Gunnar til å velge dyrere eller dårligere deler. I tillegg ville betalingene vært vanskelige å regnskapsføre ærlig.
Hun tilbyr i stedet kjeden en volumrabatt på fem prosent fra 500 000 kroner i årlig omsetning. Avtalen skrives under av kjedens innkjøpsdirektør. Dette er åpent, går til arbeidsgiveren og er helt vanlig forretning.
Hva du gjør hvis du blir bedt om det
Takk nei og dokumenter forespørselen skriftlig. Ta det opp internt i egen bedrift. Vurder om du bør si fra til kundens ledelse. Hvordan du kan fortsette salget med et lovlig tilbud, er et forretningsspørsmål, og rabatt til kunden er det vanlige svaret.
Kort oppsummert
- Provisjon til innkjøperen hos en kunde, uten at arbeidsgiveren hans vet om det, er normalt en utilbørlig fordel og korrupsjon etter straffeloven § 387.
- Både du som gir og innkjøperen som tar imot, kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år.
- Rabatter og bonuser som gis åpent til kundebedriften selv, er vanlig forretning.
- Skjult regnskapsføring av betalingen kan bidra til at saken regnes som grov korrupsjon, med fengsel inntil ti år.
- Bedriften din kan også straffes etter § 27.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.