Kan jeg betale avdødes gjeld av egne penger for å slippe å selge huset?
Ja, du kan betale avdødes gjeld av egne penger for å beholde huset, men du bør sørge for at beløpet blir regnet med i skiftet. En arving kan overta en eiendel i boet hvis ingen av de andre motsetter seg det, eller hvis gode grunner taler for det og de andre ikke har rimelig grunn til å si nei. Overtar du huset for mer enn arven din, betaler du mellomlegget til boet. Skriv ned hva dere avtaler før du legger ut pengene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Du kan beholde huset uten å selge det
Loven krever ikke at et hus selges for å betale gjeld. Etter arveloven § 104 kan en arving overta bestemte eiendeler i boet hvis ingen av de andre arvingene motsetter seg det. Er det uenighet, kan arvingen likevel overta eiendelen hvis gode grunner taler for det og de andre ikke har noen rimelig grunn til å si nei.
Betaler du avdødes gjeld av egne penger, er det en måte å gjøre overtakelsen mulig på. Har boet ikke penger til å dekke gjelden, slipper du at huset må selges for å skaffe dem.
Men en frivillig betaling stiller deg også i en risikoposisjon. Pengene er dine, men gjelden er boets. Uten en klar avtale kan det bli uenighet om du betalte for boet, eller om du kjøpte deg fri fra et ansvar.
To måter å gjøre det på
Den enkleste varianten er at du betaler en regning direkte, for eksempel et forbrukslån, og at dere skriver ned at beløpet er lagt ut for boet. Beløpet regnes da som en utgift boet har og skal dekke før arven deles. Det følger av prinsippet i arveloven § 122: arvingene skal sørge for at avdødes og boets forpliktelser dekkes under skiftet.
Den andre varianten er at du overtar huset og gjør opp med boet. Da overtas huset til den verdien arvingene er enige om, jf. arveloven § 105. Er verdien du overtar for større enn arven du har krav på, skal du betale mellomlegget til boet etter arveloven § 107. Av de pengene dekkes gjelden, og resten deles mellom de andre arvingene.
I begge tilfeller ender du med huset og en regning, men den andre varianten gir et ryddigere regnestykke, fordi gjelden trekkes fra før arven beregnes.
Verdien av huset avgjør regnestykket
Arvingene kan avtale hvilken verdi huset skal overtas til, og om verdsettelsen skal være veiledende eller bindende. Blir dere ikke enige, kan verdien fastsettes ved skiftetakst. Taksten skal svare til omsetningsverdien, hvis ikke noe annet er bestemt.
Settes verdien lavt, får de andre arvingene mindre. Settes den høyt, må du betale mer til boet. Den som overtar, må derfor regne på hva som er en rettferdig pris, og ikke bare på hva som er mest praktisk.
Bor du allerede i huset, kan det friste å la tiden gå uten å formalisere noe. Det er sjelden lurt. Verdien av huset kan endre seg, og de andre arvingene vil huske avtalen ulikt etter noen år. En enkel skriftlig oversikt som alle skriver under, tar bort mesteparten av uenigheten.
Skriv ned avtalen
Beslutninger under skiftet krever enighet mellom arvingene, med mindre noen har fått fullmakt til å avgjøre på vegne av alle. Det gjelder også om du skal betale gjeld fra egen konto.
Arveloven § 119 nevner at det bør settes opp et dokument som viser hvordan boet er fordelt, og som undertegnes av arvingene. Der bør det stå hvilke beløp du har lagt ut, til hvem, og når. Ta vare på kvitteringer og betalingsbevis, slik at kreditorenes dekning kan dokumenteres.
Skriv også ned hvordan beløpet skal gjøres opp. Skal det betales tilbake fra boets konto før arven deles, trekkes fra arven din, eller inngå i prisen for huset? Uten et slikt punkt kan det bli stridigheter senere.
Hvis de andre vil selge
Enhver arving kan kreve at eiendeler som ingen overtar, blir solgt, jf. § 104 andre ledd. Det gjelder ikke en arving som etter testament bare skal ha et bestemt og avgrenset gode av liten verdi. Vil én arving selge og en annen beholde, avgjøres det etter første ledd: kan du vise at gode grunner taler for at du beholder huset, og at de andre ikke har rimelig grunn til å motsette seg det, kan du overta.
Har du ikke råd til gjelden og mellomlegget, er salg ofte det som gjenstår.
Kasper vil beholde barndomshjemmet
Kasper og søsteren Julie arver etter moren. Huset er verdt 2 400 000 kroner etter takst. Moren hadde ingen penger på konto, men gjeld på 380 000 kroner: et forbrukslån og noen regninger. Julie vil ikke bo der, og de er enige om at Kasper skal overta.
Boet er verdt 2 400 000 minus 380 000, det vil si 2 020 000 kroner. Hver av dem har krav på 1 010 000 kroner. Kasper overtar huset til 2 400 000 kroner og skal derfor betale 1 390 000 kroner til boet (2 400 000 minus hans arv på 1 010 000). Av dette går 380 000 kroner til kreditorene, og 1 010 000 kroner går til Julie.
Julie får altså det hun ville fått ved et salg, og Kasper har betalt gjelden som en del av oppgjøret. De skriver under på en oversikt som viser betalingene, og Kasper finansierer overtakelsen med lån i banken.
Kort oppsummert
- Du kan betale avdødes gjeld av egne penger for å slippe å selge huset, og overta huset som arving etter arveloven § 104.
- Overtar du for mer enn arven din, betaler du mellomlegget til boet, og gjelden dekkes av disse pengene.
- Verdien avtales mellom arvingene eller fastsettes ved skiftetakst.
- Skriv ned hva du betaler og hvordan beløpet skal gjøres opp, så du ikke mister pengene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.