Kan en på besøksvisum jobbe i Norge?
Nei, et besøksvisum gir ikke rett til å jobbe i Norge. Utlendingsloven krever oppholdstillatelse for å ta arbeid, både med og uten lønn, og UDI skriver at heller ikke fjernarbeid for en arbeidsgiver i hjemlandet er lov på besøksvisum. Noen korte oppdrag er unntatt fra kravet om tillatelse, for eksempel møter for en utenlandsk arbeidsgiver eller enkelte konserter. Den som jobber uten tillatelse, kan få bot, utvisning og avslag på senere visum.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor besøksvisum ikke gir rett til arbeid
Et besøksvisum er gitt for et bestemt formål: besøk, ferie eller forretningsmøter i inntil 90 dager. Arbeid er et annet formål og har egne regler. Utlendingsloven § 55 sier at en utlending som vil ta arbeid mot eller uten vederlag (betaling), eller drive næring i Norge, må ha en oppholdstillatelse som gir rett til det.
Visumet er ingen oppholdstillatelse. Derfor gir det ikke rett til å jobbe, uansett hvor kort jobben er, og uansett om du får betalt i Norge eller i hjemlandet.
Jobbe på besøksvisum: også ulønnet arbeid og fjernarbeid
Mange tror at regelen bare gjelder vanlig lønnet arbeid for en norsk arbeidsgiver. Den er bredere enn som så.
Loven sier «mot eller uten vederlag». Å stå i kassa i søsterens butikk noen uker uten lønn kan derfor regnes som arbeid, selv om det skjer i familien.
UDI skriver også at du ikke kan jobbe på besøksvisum, heller ikke med fjernarbeid. Har du en jobb i hjemlandet, kan du altså ikke ta med laptopen og jobbe fra en hytte i Norge i fire uker. Da er du ikke lenger her på besøk.
Det som er lov, er å være gjest. Du kan bo hos familien, delta i hverdagslivet og hjelpe til i huset slik gjester flest gjør. Grensen går ved det som ligner på en jobb: faste oppgaver, arbeidstid, eller at noen ellers ville ha betalt for innsatsen.
Korte oppdrag som er unntatt fra kravet om tillatelse
For noen typer oppdrag er det gjort unntak, så det ikke kreves oppholdstillatelse. Visumplikten gjelder likevel, så den som kommer fra et visumpliktig land, må fortsatt søke visum.
UDI nevner blant annet disse som kan arbeide i Norge i inntil tre måneder uten oppholdstillatelse:
- forretningsreisende som skal i møter, på konferanser eller i kontraktsforhandlinger, så lenge de ikke har norsk arbeidsgiver
- forskere og forelesere
- tekniske eksperter som skal montere, reparere eller vedlikeholde utstyr, uten norsk arbeidsgiver, og som må melde fra skriftlig til politiet før innreise
- journalister og fotografer for utenlandske medier
- profesjonelle idrettsutøvere og støtteapparatet deres
- turistguider som følger et utenlandsk reiseselskap
For artister og musikere, og for ansatte i humanitære organisasjoner, er grensen 14 dager i løpet av et kalenderår. Artister må gi skriftlig melding til politiet før de reiser inn.
Felles for de fleste unntakene er at du ikke kan ha en norsk arbeidsgiver. Skal en norsk bedrift ansette deg, må du ha tillatelse.
Hva som skjer hvis gjesten jobber uten tillatelse
Arbeid uten tillatelse er straffbart. Etter utlendingsloven § 108 kan brudd på § 55 straffes med bot eller fengsel i inntil seks måneder.
Den som ikke har oppholdstillatelse, kan også utvises når hun grovt eller gjentatte ganger har brutt utlendingsloven, se § 66. En utvisning gir innreiseforbud til Norge og resten av Schengen- og EU-området i minst ett år, se § 71.
Selv uten straff eller utvisning får det følger. Neste visumsøknad vurderes med tanke på hvordan forrige visum ble brukt, og arbeid på besøksvisum er en vanlig grunn til avslag.
Arbeidsgiveren tar også en risiko. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bruker arbeidskraften til en utlending uten nødvendig tillatelse, kan straffes med bot eller fengsel i inntil to år. Arbeidsgivere har derfor plikt til å sjekke at den de ansetter har rett til å jobbe, se Ansette utenlandsk arbeidstaker: oppholdstillatelse og kontrollplikt.
Lucía og kafeen i Stavanger
Lucía er 27 år og bor i Lima. Søsteren Valeria driver en liten kafé i Stavanger og inviterer henne på besøk i sju uker om sommeren. Peruanske borgere trenger ikke visum til Schengen, så Lucía kan reise inn uten å søke. Hun må likevel følge de samme reglene som en som har besøksvisum.
Valeria har mye å gjøre i sommersesongen og spør om Lucía kan hjelpe til bak disken noen timer hver dag. Hun skal ikke ha lønn, bare gratis kost.
Det går ikke. Lucía ville hatt faste oppgaver i en bedrift som ellers måtte ha leid inn hjelp. At hun ikke får lønn, endrer ikke det, fordi loven også gjelder arbeid uten vederlag. Kommer Arbeidstilsynet eller politiet på kontroll, risikerer Lucía bot og utvisning, og Valeria risikerer straff som arbeidsgiver.
Lucía kan være i Stavanger, bo hos søsteren og være med på kafeen som gjest. Vil hun jobbe der neste sommer, må hun ha en oppholdstillatelse som gir rett til arbeid.
Når gjesten vil jobbe i Norge
Den som vil jobbe her, må søke en oppholdstillatelse som gir rett til arbeid, for eksempel som faglært. Søknaden skal som hovedregel leveres før innreise.
Faglærte med lovlig opphold, også på besøksvisum, kan likevel levere søknaden hos politiet i Norge og vente her på svaret. De kan ikke begynne å jobbe før tillatelsen er gitt, med mindre politiet har bekreftet tidlig arbeidsstart.
Kort oppsummert
- Det er ikke lov å jobbe på besøksvisum, heller ikke ulønnet eller som fjernarbeid for en arbeidsgiver i hjemlandet.
- Utlendingsloven § 55 krever oppholdstillatelse for arbeid mot eller uten betaling.
- Noen korte oppdrag uten norsk arbeidsgiver er unntatt, som forretningsmøter, forelesninger og enkelte konserter.
- Arbeid uten tillatelse kan gi bot, utvisning med innreiseforbud og avslag på senere visum, og arbeidsgiveren kan også straffes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.