Kan besøkskontakten etter adopsjon endres senere?
Ja, besøkskontakten etter en adopsjon kan endres, men bare når særlige grunner tilsier det. Barnevernsloven § 5-11 nevner to eksempler: at barnet motsetter seg kontakten, eller at foreldrene eller søsknene ikke følger opp vedtaket om kontakt. Det er nemnda som prøver saken på nytt. Vanlige uenigheter om tidspunkt eller praktiske forhold er ikke nok, og biologiske foreldre kan ikke selv kreve at saken tas opp igjen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utgangspunktet: vedtaket står fast
Når barneverns- og helsenemnda (nemnda) vedtar adopsjon, skal den vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og foreldrene og mellom barnet og søsken. Det forutsetter at en av partene har krevd det, og at adoptivforeldrene samtykker. Er barnet over tolv år, må barnet også samtykke. Nemnda fastsetter samtidig omfanget av kontakten (§ 5-11 første ledd).
Dette er et vedtak som skal gi barnet forutsigbarhet i den nye familien. Derfor kan det ikke endres så lett. Etter tredje ledd kan et vedtak om besøkskontakt prøves på nytt bare dersom særlige grunner tilsier det.
Hva som regnes som særlige grunner
Loven gir to eksempler og sier «blant annet». Listen er dermed ikke uttømmende. Det første eksemplet er at barnet motsetter seg kontakt. Det kan være et barn som blir urolig eller redd i forkant av møtene, eller som sier tydelig at det ikke vil. Vekten avhenger av barnets alder og hvor godt barnet forstår situasjonen. Det andre er at foreldrene eller søsknene ikke følger opp vedtaket, for eksempel ved å utebli gjentatte ganger eller ved å bryte rammene som nemnda satte.
Mer alminnelige endringer er ikke nevnt. At en forelder flytter, eller at adoptivforeldrene synes avtalen er upraktisk, er neppe særlige grunner i seg selv. Hvor grensen går, må nemnda ta stilling til i hvert tilfelle. Utover de to eksemplene gir loven ingen nærmere kriterier.
Hvem kan sette i gang en ny prøving
Her er reglene noe ulike for de ulike aktørene. Barnevernstjenesten kan på eget initiativ bringe vedtaket inn for nemnda. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom barnet har partsrettigheter, kan kreve at barnevernstjenesten bringer saken inn på nytt. Barnet har partsrettigheter fra det har fylt 15 år, og nemnda kan også gi yngre barn slike rettigheter (§ 12-3).
Biologiske foreldre og søsken er ikke nevnt i denne rekken. De kan altså ikke selv kreve ny prøving av vedtaket. De kan imidlertid gi barnevernstjenesten opplysninger, og de kan bringe et nytt nemndsvedtak videre til tingretten (se under).
Loven gir ikke adoptivforeldrene adgang til å avlyse kontakten på egen hånd. Vedtaket gjelder til det er endret. Er det akutt, for eksempel hvis barnet har det vondt etter hvert møte, bør adoptivforeldrene kontakte barnevernstjenesten med en gang og sette ord på hva som har skjedd.
Slik underbygger du at det er særlige grunner
Nemnda trenger konkrete opplysninger. Barnevernstjenesten vil normalt trekke inn barnets egne ord, observasjoner fra skole og barnehage og hva som faktisk har skjedd rundt besøkene. Barnet har rett til å medvirke og til å uttale seg uavhengig av foreldrenes samtykke (§ 1-4), og meningen skal vektlegges etter alder og modenhet. Adoptivforeldre bør føre enkle notater om når besøk er avlyst eller utsatt, og hva barnet har sagt.
Nemnda ser først på om en særlig grunn finnes, og deretter på hva som er til barnets beste. En forelder som har misset noen møter, vil ikke automatisk miste kontakten for godt. Nemnda kan også velge en mindre endring, for eksempel færre møter eller en annen ramme.
Hva skjer i nemnda og etterpå
Barnevernstjenesten i kommunen som reiste saken, har oppgaven med å bistå med gjennomføring av besøkskontakten, og kan avtale med en annen kommune at ansvaret overføres (§ 5-11 andre ledd). Når saken brakt inn på nytt, behandler nemnda den etter vanlige regler for saker for nemnda. Du kan lese om det generelle forløpet i møte i barnevernsnemnda.
Nemndas første vedtak om besøkskontakt kan bringes inn for tingretten av kommunen, foreldrene eller barnet (§ 5-11 femte ledd, jf. § 14-25). Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn av kommunen, foreldrene, adoptivforeldrene eller barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Fremgangsmåten er forklart i anke til tingretten.
Ingrid, Jonas og adoptivforeldrene
Nemnda vedtok adopsjon av Jonas på ni år og fastsatte at moren Ingrid skulle få besøkskontakt tre ganger i året, med adoptivforeldrenes samtykke. Etter to år har Ingrid uteblitt fra de to siste møtene uten beskjed. Jonas er blitt stille og sier at han ikke vil dit.
Adoptivforeldrene Silje og Ole kontakter barnevernstjenesten og krever at saken bringes inn for nemnda på nytt. Begrunnelsen er to av de eksemplene loven nevner: Jonas motsetter seg kontakt, og Ingrid har ikke fulgt opp vedtaket. Nemnda hører Jonas og vurderer om det er til barnets beste å fortsette, endre omfanget eller avslutte kontakten. Ingrid kan uttale seg og kan senere bringe det nye vedtaket inn for tingretten.
Kort oppsummert
- Et vedtak om besøkskontakt etter adopsjon kan endres bare når særlige grunner tilsier det.
- Loven nevner at barnet motsetter seg kontakt, og at foreldre eller søsken ikke følger opp vedtaket.
- Barnevernstjenesten kan bringe saken inn selv, og adoptivforeldre og barnet kan kreve det.
- Biologiske foreldre kan ikke selv kreve ny prøving, men kan bringe et nytt vedtak inn for tingretten.
- Vedtaket gjelder til nemnda har endret det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.