Beslagsliste og kvittering: hva du har krav på når politiet tar noe
Når politiet tar beslag i noe av det du eier, skal tingene skrives ned nøyaktig og merkes, og du skal så vidt mulig få kvittering (straffeprosessloven § 207). Kvitteringen, eller beslagslisten fra politiet, er beviset ditt på hva politiet har tatt. Kontroller den på stedet og ta vare på den. Du kan når som helst kreve at retten tar stilling til om beslaget skal fortsette (§ 208), og når beslaget ikke lenger trengs, skal tingene tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en beslagsliste fra politiet er
Beslag betyr at politiet tar fysisk kontroll over en ting fordi den kan ha betydning som bevis, kan inndras eller kan kreves utlevert av en fornærmet (straffeprosessloven § 203). Politiet kan ta med seg mobil, datamaskin, dokumenter, verktøy, penger og andre ting.
Loven bruker ikke ordet beslagsliste. Det den sier, står i § 207: beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig og merkes slik at de ikke blir forvekslet, og den som hadde tingen i besittelse skal så vidt mulig få kvittering. I praksis er beslagslisten og kvitteringen det samme, et skriv som viser hva som er tatt, fra hvem og når.
Formuleringen «så vidt mulig» betyr at kvittering ikke er et absolutt krav. Er politiet midt i en krevende aksjon, kan kvitteringen komme litt senere. Du kan likevel be om den, og du bør ikke gå fra stedet uten å vite hva som er tatt.
Slik kontrollerer du beslagslisten
Les listen mens politiet fortsatt er der. Det er mye enklere å rette en feil på stedet enn uker senere.
- Stemmer antall og beskrivelse av hver ting? En mobil er ikke bare «mobil». Merke, modell og farge hjelper deg senere.
- Er serienumre, IMEI eller andre kjennetegn tatt med?
- Står datoen og klokkeslettet riktig, og hvilket sted tingene ble tatt?
- Er alt som ble tatt, faktisk på listen? Mangler noe, si fra med en gang.
- Står det hvem som tok beslaget, og hvilken sak det gjelder?
Fant du feil, be om at de rettes med en gang. Ta bilde av listen hvis du får den på papir, og lagre den digitalt hvis den er sendt på e-post.
Når du ikke er enig i at politiet tar tingene
Hovedregelen er at beslag av ting du ikke utleverer frivillig, besluttes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og si hva saken gjelder, hva formålet med beslaget er og hva det omfatter (§ 205). Politiet kan ta beslag uten beslutning når de setter i verk en ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold. Beslaget skal da straks meldes til påtalemyndigheten, som avgjør om det skal opprettholdes (§ 206).
Det finnes en egen sikring for deg. Enhver som rammes av beslaget, kan straks eller senere kreve at spørsmålet om å opprettholde det bringes inn for retten (§ 208). Det gjelder også hvis du først utleverte noe frivillig og så ombestemmer deg. Retten avgjør ved kjennelse. Påtalemyndigheten skal sørge for at du blir gjort kjent med denne retten.
Det finnes to unntak. Dokumenter og annet som vitner kan nekte å forklare seg om, for eksempel visse betroelser, kan som hovedregel ikke beslaglegges (§ 204). Og dokumenter der du ikke har plikt til å forklare deg uten rettens pålegg, kan ikke beslaglegges uten kjennelse. Skal politiet ta slike dokumenter med til retten, skal de forsegles i konvolutt i nærvær av en som representerer deg (§ 205 tredje ledd).
Beslag kan også unnlates mot at du lover å legge fram tingen på oppfordring, eller stiller sikkerhet for det (§ 209). Det kan være en løsning for en gjenstand du trenger i arbeidet ditt.
Slik får du tingene tilbake
Viser det seg at beslaget ikke lenger trengs, skal påtalemyndigheten eller retten oppheve det (§ 213). Uansett faller beslaget bort når saken er endelig avgjort. Retten kan bestemme at beslag av bevismidler skal vare lenger, for eksempel hvis det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenåpnet.
Hvem som får tingen tilbake, avhenger av hvor den kom fra (§ 214). Er tingen fratatt noen ved en straffbar handling, går den til den fornærmede. Andre ting leveres tilbake til den de ble beslaglagt hos. Krever flere at de skal ha tingen, avgjør retten ved kjennelse.
Husk at beslag og inndragning er ulike ting. Beslaget er midlertidig. En dom kan bestemme at tingen skal inndras for godt. Les mer i artikkelene om mobiltelefon i beslag og om beslaglagte gjenstander etter forelegg.
PC-ene fra garasjen
Kenneth er 44 år og mistenkt for heleri. Onsdag 8. oktober ransaker politiet garasjen hans. De tar med to bærbare PC-er, en ekstern harddisk og et nettbrett. Listen har fire poster. Kenneth ser at den ene PC-en står oppført med feil modell og ber om at det rettes, og får rettelsen innført før politiet drar.
Etter seks uker har han ikke fått noe tilbake, og han trenger den ene PC-en til det lille foretaket sitt. Han skriver til politiet, oppgir saksnummeret og beslagslistens postnummer og ber om å få PC-en tilbake. Politiet svarer at de ikke er ferdige. Kenneth krever da at retten tar stilling til beslaget. Retten opprettholder beslaget av harddisken og den ene PC-en, men beslaget av den andre PC-en heves etter at politiet har sikret kopi av innholdet. Fordi listen var riktig, var det lett å vise hvilken PC det gjaldt.
Kort oppsummert
- Beslagslisten er politiets oversikt over det de har tatt. Loven sier at tingene skal opptegnes nøyaktig og at du så vidt mulig skal få kvittering.
- Les listen på stedet, få feil rettet og ta vare på kopien.
- Du kan når som helst kreve at retten prøver om beslaget skal opprettholdes.
- Når saken er endelig avgjort, eller beslaget ikke lenger trengs, skal tingene tilbake, men dommen kan føre til inndragning.
- Beslagslisten er kilden din når du krever tingene tilbake.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.