Slik behandles en klage hos nemnda fra start til slutt

Hvem kan klage, og hva koster det

Nemnda behandler de sakene som bringes inn for den. Det er en part som kan gjøre det, men også ombudet og andre som har rettslig klageinteresse (en egen, rettslig interesse i å få saken avgjort). Nemnda skal ikke representere deg utad. Den er en uavhengig avgjører, ikke din hjelper i saken.

Det koster ingenting å klage. Nemnda behandler klager etter likestillings- og diskrimineringsloven, men også etter arbeidsmiljøloven kapittel 13, husleieloven § 1-8, eierseksjonsloven § 6 og bustadbyggjelagslova og burettslagslova. Saker mot Stortinget, domstolene og noen få andre organer ligger utenfor.

Først vurderer nemnda om saken kan behandles

Før nemnda går inn på selve diskrimineringsspørsmålet, ser den på om saken skal behandles i det hele tatt. Loven har to grupper regler.

Nemnda skal avvise saken blant annet hvis den allerede er avgjort av en domstol eller brakt inn for en domstol, eller hvis den er under etterforskning av påtalemyndigheten. Nemnda kan også avvise en sak hvis forholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid.

Nemnda kan dessuten henlegge saken. Det skjer hvis forholdet er bagatellmessig, hvis det du klager over åpenbart ikke er i strid med reglene nemnda håndhever, eller hvis saken etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse godt nok. En henleggelse skal begrunnes. Slike avgjørelser kan nemndlederen treffe alene.

Motparten får svare, og du får kommentere

Forvaltningsloven gjelder for nemndas arbeid så langt ikke annet er bestemt. Det betyr at den du klager på, skal få vite hva saken gjelder og få mulighet til å uttale seg før noe avgjøres (forvaltningsloven § 16). Nemnda skal også påse at saken er så godt opplyst som mulig (§ 17). Opplysninger av betydning skal normalt forelegges partene, slik at du får anledning til å svare på det motparten har skrevet.

Det er et sekretariat som forbereder sakene. Der samler de klagen, svaret og dokumentene. Offentlige myndigheter har plikt til å gi nemnda de opplysningene den trenger, selv om opplysningene ellers er taushetsbelagt. Andre som har vitneplikt etter tvisteloven, kan også bli bedt om opplysninger.

I praksis består saken av en klage, et tilsvar fra motparten og en eller flere runder med kommentarer. Loven sier ikke hvor mange runder det blir. Det avhenger av hvor godt saken er opplyst.

Dokumentene er det nemnda bygger på. Beskriv hva som skjedde, når det skjedde og hvem som var til stede, og legg ved e-poster, meldinger, arbeidsavtale eller andre papirer som støtter fortellingen din.

Skriftlig behandling og når saken blir muntlig

Hovedregelen er at behandlingen er skriftlig. Nemnda skal likevel vurdere om muntlige forhandlinger bør holdes for at saken skal bli godt nok opplyst, og nemndlederen kan avgjøre det.

For to typer saker er det en rett. I saker om seksuell trakassering har partene rett til muntlige forhandlinger. Det samme gjelder saker der det er krevd oppreisning (penger for ikke-økonomisk skade).

Hva nemnda kan avgjøre, og hva som skjer etterpå

Finner nemnda brudd, treffer den vedtak om det. Finner den ikke brudd, gir den en uttalelse om det. Nemnda kan også pålegge stansing, retting og andre tiltak som trengs for at diskrimineringen skal opphøre og ikke gjentas, og den kan sette en frist. Overholdes ikke fristen, kan nemnda ilegge tvangsmulkt (en økonomisk sanksjon som kan løpe til pålegget er oppfylt).

Oppreisning kan nemnda bare gi i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere. Erstatning kan nemnda bare gi hvis den er enstemmig og motparten ikke har andre innvendinger enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innvendinger.

Nemndas avgjørelser kan ikke påklages. Unntaket er beslutning om tvangsmulkt. Gyldigheten av et vedtak kan likevel prøves for domstolene. Et søksmål om gyldigheten av nemndas vedtak rettes mot staten ved nemnda og reises ved Oslo tingrett. Søksmål om tvangsmulkt må reises innen tre måneder fra du fikk beskjed om vedtaket. Så lenge saken er til behandling i nemnda, kan ikke partene bringe den inn for tingretten.

Rettskraftige vedtak kan gjenåpnes etter begjæring fra en part, men bare på bestemte vilkår, for eksempel at habilitetsregler er brutt eller at nye opplysninger tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen.

Om du bør velge nemnda eller domstolen, kan du lese mer i Diskrimineringsnemnda eller domstol. Hvordan en klage over diskriminering på jobb begynner, står i klage til nemnda om diskriminering på jobben. Hvilke bevis nemnda legger vekt på, står i dokumentasjonen nemnda legger vekt på. Selve loven finner du under diskrimineringsombudsloven.

Kort oppsummert

• Klagen er gratis, og saksgangen i Diskrimineringsnemnda er i hovedsak skriftlig.
• Motparten får uttale seg, og du får kommentere svaret før nemnda avgjør.
• Har du krevd oppreisning, eller gjelder saken seksuell trakassering, har du rett til muntlige forhandlinger.
• Nemnda kan avvise saker eldre enn tre år og henlegge bagatellsaker.
• Nemndas avgjørelser kan ikke påklages, og du kan ikke gå til retten mens nemnda behandler saken.