Må jeg begrunne hvorfor jeg avviser kravet i et prosessvarsel?

Loven krever en begrunnelse

Plikten til å begrunne avvisningen står i tvisteloven § 5-2 annet ledd. Den som mottar et prosessvarsel, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis.

Det betyr at du ikke kan svare bare «Jeg godtar ikke dette». Du må si hva du er uenig i. Er det beløpet, hendelsesforløpet, tolkningen av avtalen, eller mener du at du ikke er den rette å kreve? Jo mer presist du er, jo bedre forstår avsenderen hva striden dreier seg om.

Plikten gjelder bare hvis du bestrider. Godtar du kravet, trenger du ikke begrunne noe, men du kan likevel si at du aksepterer, og foreslå hvordan og når du betaler.

Hva regnes som et grunnlag for å bestride?

Grunnlaget er forklaringen på hvorfor du mener kravet ikke holder. Det er de samme to byggesteinene som i varselet: fakta og regel. Du forteller hva som faktisk skjedde, og hvilken avtale eller lovregel du mener gir et annet resultat.

Vanlige grunnlag er at kravet allerede er betalt, at tingen eller tjenesten hadde en feil som reduserer prisen, at det aldri ble avtalt noen slik betaling, at beløpet er regnet feil, eller at kravet er foreldet. Du kan også mene at du har et motkrav som går imot, men et slikt krav skal varsles skriftlig samtidig med svaret, med eget grunnlag.

Et grunnlag som holder, er mer enn en følelse. «Jeg synes prisen er for høy» sier lite. «Vi avtalte 18 000 kroner i meldingen vår 4. mai, og fakturaen er på 25 000» kan motparten ta stilling til.

Delvis bestridelse: si hva du godtar og hva du ikke godtar

Loven sier uttrykkelig «helt eller delvis». Er du enig i en del av kravet, bør du si det. Da blir tvisten mindre, og avsenderen kan eventuelt få betalt for den delen som er klar.

Skriv for eksempel at du godtar 8 000 kroner av 14 000, men bestrider resten fordi arbeidet var mangelfullt. Forklar den delen du bestrider. Gjør du dette, vil en eventuell sak gå om 6 000 kroner, ikke 14 000, og du viser at du har vurdert kravet.

Godtar du en del, betyr det ikke at du ikke kan bestride resten. Du bør bare være tydelig på at det ikke er et fullt anerkjent krav.

Bevis følger med svaret

Svaret på varselet har en tilleggsplikt. Etter § 5-3 skal den som bestrider et varslet krav samtidig opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som hun kjenner til, og som hun ikke kan regne med at motparten er kjent med. Det gjelder også bevis som støtter motparten. Bestrider du på grunn av at du har betalt, bør du legge ved kvitteringen eller bankutskriften.

Begrunnelsen og bevisene hører sammen. Skriver du at arbeidet var mangelfullt, legg ved bildene eller rapporten. Kommer de først i tilsvaret til retten, har du ikke oppfylt plikten.

Hva skjer hvis du ikke begrunner eller ikke svarer?

Loven angir ikke noen egen sanksjon i kapittel 5. Konsekvensen er likevel reell. Svarer du ikke, har avsenderen fått det hun trenger for å gå videre, og hun kan sende en forliksklage eller stevne deg.

I forliksrådet kan manglende begrunnelse få direkte følger. Etter tvisteloven § 6-10 tredje ledd kan forliksrådet avsi dom hvis klageren ber om det og klagemotparten i en pengesak ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. Å skrive at du ikke har råd, er altså ikke et grunnlag for å bestride kravet. Det er en grunn til å be om betalingsutsettelse, ikke til å avvise det.

Kort oppsummert

• Ja, du må begrunne avvisningen når du svarer på prosessvarsel, jf. tvisteloven § 5-2 annet ledd.
• Svar innen rimelig tid og oppgi hva du er uenig i og hvorfor.
• Bestrider du bare en del, si hva du godtar og hva du avviser.
• Opplys samtidig om viktige bevis du kjenner til, også de som støtter motparten.
• Å si at du ikke har råd, er ikke et grunnlag for å bestride kravet.