Må jeg begrense tapet når leverandøren svikter?
Ja. Når leverandøren svikter og du krever erstatning, må du ved rimelige tiltak begrense tapet. Forsømmer du det, må du bære den delen av tapet selv. Plikten gjelder bare tiltak som er rimelige, og kostnadene ved dem kan du kreve dekket. Erstatningen kan også settes ned hvis den ville virke urimelig for den ansvarlige.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tapsbegrensningsplikten for bedrifter står i kjøpsloven § 70. Den gjelder alle som krever erstatning for kontraktbrudd i et kjøp mellom bedrifter, og den er et vanlig forsvar når leverandøren får kravet i retur. Her ser vi på hva plikten innebærer i praksis og hva den ikke krever.
Tapsbegrensningsplikt for bedrifter: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEtter første ledd skal den som påberoper kontraktbrudd fra den annens side, ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Forsømmer han dette, må han selv bære den tilsvarende delen av tapet. Det er ikke en straff, men en fordeling: Det som kunne vært unngått, er ikke leverandørens ansvar.
Andre ledd sier at erstatningen kan settes ned hvis den vil virke urimelig for den ansvarlige, ut fra tapets størrelse i forhold til det som vanligvis oppstår i liknende tilfeller, og forholdene ellers. Det er en sikkerhetsventil for tilfeller der leverandøren vil bli rammet uforholdsmessig hardt.
Plikten er ikke ubegrenset. Bare rimelige tiltak kreves. Du trenger ikke ta store risikoer eller bruke penger du ikke kan forvente å få tilbake.
Hva som er rimelige tiltak
Hva som er rimelig, avhenger av situasjonen. Vanlige tiltak er:
- å melde fra raskt til leverandøren om at det er et problem
- å kjøpe tilsvarende vare et annet sted (dekningskjøp)
- å leie utstyr eller leie inn arbeidskraft for en periode
- å la produksjonen gå på en annen måte
- å si fra til egne kunder, så de kan innrette seg
Dekningskjøp har egen regel. Heves kjøpet og kjøperen foretar dekningskjøp på forsvarlig måte og innen rimelig tid, legges prisen i dekningskjøpet til grunn når prisforskjellen regnes ut (§ 68). Foretar han ikke dekningskjøp og det finnes en gjengs pris, brukes den (§ 69). Det er altså lønnsomt å kjøpe raskt og dokumentere prisen.
Du kan kreve at leverandøren dekker kostnadene ved slike tiltak. De regnes ikke som indirekte tap, selv om de er ment å begrense det (§ 67 tredje ledd). Trekker tiltaket ut i langdrag og blir veldig dyrt, kan det likevel bli satt ned etter andre ledd.
Hva plikten ikke krever
Du trenger ikke:
- gå inn på en løsning som er uforholdsmessig dyr eller risikabel
- kjøpe fra en leverandør du ikke stoler på uten rimelig grunn
- stanse driften av egen virksomhet for å spare leverandøren penger
- si opp kunder eller ta nedgang i omdømme
Loven ber heller ikke deg om å vente på en leverandør som har vist at han ikke leverer. Har leverandøren sagt at han ikke kommer til å levere, er det naturlig å handle med en gang.
Hvor langt plikten går, er en konkret vurdering av hva en fornuftig bedrift ville gjort i din stilling. Se også tapsbegrensningsplikt for kjøper.
Jens og Hilde og forsinkede dekk
Jens driver et dekkverksted i Lillehammer og har bestilt 120 vinterdekk fra Hildes grossistfirma, til levering 15. oktober. Den 12. oktober melder Hilde at partiet blir forsinket i seks uker. Jens har allerede fått bestillinger fra kunder.
Jens kan sitte og vente og tape salg, eller han kan kjøpe dekk fra en annen grossist. Den andre grossisten selger de samme dekkene for 20 000 kroner mer enn avtalen med Hilde. Jens kjøper dem, melder fra til Hilde, og krever så prisforskjellen på 20 000 kroner (§ 67 første ledd og § 68). Hilde protesterer og sier at han burde ventet. Det kan ikke Jens forventes å gjøre, for sesongen var i gang og forsinkelsen var lang.
Hadde Jens ikke handlet, og kundene gikk til konkurrenter, ville tapet delvis vært hans eget. Dessuten må han ikke velge det dyreste alternativet hvis et billigere finnes.
Slik gjør du det i praksis
Meld fra skriftlig så snart du oppdager svikten. Be leverandøren si hva han kan gjøre og når. Vurder alternativer og skriv ned hvorfor du valgte det du valgte. Behold fakturaer, tilbud og e-poster. Si til leverandøren at du vil kreve kostnadene dekket. Hvis du handler raskt og dokumenterer, er plikten din som regel oppfylt. Skriv også hvilke alternativer du vurderte og hvorfor du valgte det du valgte, for leverandøren vil gjerne påstå at du kunne gjort det billigere.
Vær oppmerksom på at tiltaket må være rimelig for deg. Har du ikke penger til å legge ut for en erstatningsvare, er det relevant, og du bør si ifra til leverandøren om at du trenger avklaring. Hører du ikke fra ham, handler du på egen vurdering og dokumenterer den.
Husk reklamasjonsfristen i tillegg. Kjøpsloven § 32 krever at du gir melding innen rimelig tid om en mangel, og senest to år etter overtakelsen.
Kort oppsummert
- Tapsbegrensningsplikten for bedrifter følger av kjøpsloven § 70: Du må ved rimelige tiltak begrense tapet.
- Gjør du ikke det, må du selv bære den delen av tapet som kunne vært unngått.
- Rimelige tiltak er blant annet dekningskjøp, leie av utstyr og å melde raskt fra.
- Kostnadene ved tiltakene kan du kreve dekket av leverandøren.
- Erstatningen kan settes ned hvis den vil virke urimelig for leverandøren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.