Barns tilknytning til Norge: momentene UDI vurderer
UDI skal legge særlig vekt på barnets tilknytning til Norge når det vurderer sterke menneskelige hensyn. Hvor lenge barnet har bodd her, sammenholdt med alderen, er et grunnleggende hensyn. I tillegg kommer blant annet språk, helse, skolegang og nettverk, barnets omsorgssituasjon og hvordan det vil gå barnet ved retur. Dette står i utlendingsforskriften § 8-5 og kommer i tillegg til utlendingsloven § 38.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om barn i humanitære saker
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneUtlendingsloven § 38 lar UDI gi oppholdstillatelse selv om de vanlige vilkårene ikke er oppfylt, hvis det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. I saker som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Loven sier også at et barn kan få tillatelse selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at en voksen ville fått det.
Utlendingsforskriften § 8-5 går lenger. Den gjelder søknader fra barn, altså personer under 18 år, og sier at barnets tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt. Det er altså en egen og mildere vurdering enn den voksne møter.
Momentene i forskriften
Det første momentet er hvor lenge barnet har oppholdt seg i Norge, sett opp mot alderen. Et barn på ti år som har bodd her siden det var to, har en annen tilknytning enn et barn som kom som ti-åring. Forskriften kaller dette et grunnleggende hensyn, og det er derfor ikke nok å telle år. Spørsmålet er hvor stor del av barnets liv Norge utgjør.
I tillegg skal blant annet disse forholdene vektlegges:
- barnets behov for stabilitet og kontinuitet
- hvilke språk barnet snakker
- barnets psykiske og fysiske helse
- tilknytning til familie, venner og nærmiljø, både i Norge og i hjemlandet
- barnets omsorgssituasjon i Norge
- barnets omsorgssituasjon ved retur
- den sosiale og humanitære situasjonen ved retur
Listen er ikke uttømmende. Ordet «blant annet» betyr at UDI kan trekke inn andre forhold som er relevante for det enkelte barnet.
Hvordan momentene brukes i praksis
Momentene gjelder tilknytning, men de vurderes også fremover. Spørsmålet er hva en retur ville betydd for dette barnet. Språk er et godt eksempel. Snakker barnet norsk som førstespråk og bare litt av foreldrenes språk, taler det for at overgangen vil bli tung. Går barnet på skole og har faste venner, teller det på samme måte.
Skolegang og fritidsaktiviteter dokumenteres ofte med uttalelser fra skolen eller barnehagen. Helse dokumenteres med legeerklæringer. Hva som finnes av omsorgspersoner i hjemlandet, må ofte forklares av foreldrene selv, og UDI kan stille spørsmål om det.
Forskriften nevner ikke et bestemt antall år som gir rett til å bli. Tilknytningen er et skjønn, og lang botid gir ingen automatikk.
Tilknytningen veies mot innvandringsregulerende hensyn
Når tilknytningen er funnet, skal den veies mot hensynene i § 38 fjerde ledd, som hensynet til kontroll med innvandringen og respekten for lovens øvrige regler. Forskriften deler disse i to grupper for barnesaker.
Tungtveiende er blant annet at foreldrene aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst, og at de har begått alvorlige straffbare handlinger. Mindre tungtveiende er blant annet ulovlig opphold, oversittet utreisefrist og at foreldrene ikke har klart å sannsynliggjøre identiteten.
Forskriften legger inn en sikring til barnets fordel: jo sterkere tilknytningen er, desto mer skal til for å legge utslagsgivende vekt på innvandringsregulerende hensyn. Et avslag skal også være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste. Hvordan avveiningen går i saker med lang botid, hører til en egen artikkel om barn som har bodd lenge i Norge.
Sofie på elleve
Sofie er elleve år og kom til Norge som toåring sammen med moren Alina. Asylsøknaden ble avslått for fem år siden, og familien har bodd i landet siden uten lovlig opphold. Sofie snakker bare enkle setninger på morens språk, går i femte klasse, spiller håndball og har en bestevenninne hun har kjent siden barnehagen. Hun har ingen kontakt med slekt i hjemlandet.
Etter forskriften teller det for Sofie at hun har bodd her i ni av sine elleve år, at hun ikke kan språket i hjemlandet godt, og at nettverket hennes er her. Det teller mot at moren har oppholdt seg ulovlig, men det er et mindre tungtveiende hensyn. Hadde moren i tillegg gitt uriktige opplysninger om identiteten, ville UDI ha et tungtveiende hensyn å legge på vektskålen. Utfallet er ikke gitt på forhånd, men tilknytningen er sterk.
Når bare den ene forelderen søker
Søker barnet sammen med bare den ene av foreldrene, må UDI vurdere om det skal innhentes en uttalelse fra den andre forelderen i hjemlandet, hvis denne har del i foreldreansvaret. Det følger av forskriften § 8-6. Hensynet til barnets beste skal veie tungt. UDI ser blant annet på det faktiske og formelle forholdet mellom forelderen og barnet, om det er forsvarlig å legge til grunn at forelderen ikke vil motsette seg at barnet får tillatelse, og hvor lang tid det vil ta å innhente uttalelsen. Er det klart at tillatelse bør gis uansett, trengs ikke uttalelsen.
Dette er en praktisk side ved saker om barn som ofte kommer sent inn i bildet. Foreldrene bør derfor tidlig si fra om den andre forelderen finnes, hva slags kontakt barnet har med vedkommende, og om det er mulig å få en uttalelse. Kontakten barnet har med familien i hjemlandet, er også i seg selv et moment i tilknytningsvurderingen etter § 8-5.
Skal du lese mer om hva som må til for å få opphold, finner du det i artikkelen om hva som må til for at en utlending kan få opphold.
Kort oppsummert
- Barnets tilknytning til Norge skal vektlegges særlig etter utlendingsforskriften § 8-5.
- Botid sammenholdt med alder er et grunnleggende hensyn, sammen med språk, helse, nettverk og omsorgssituasjon.
- Retursituasjonen vurderes også: hvem barnet har å komme til, og hvordan det vil gå barnet.
- Tilknytningen veies mot innvandringsregulerende hensyn, der identitetsarbeid og alvorlige lovbrudd veier tyngst, mens ulovlig opphold veier lettere.
- Et avslag skal være forsvarlig ut fra barnets beste, og tilknytning til Norge gir ingen automatisk rett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.