Kan barnevernssaken flyttes til landet vi kommer fra?
Ja, det kan være mulig, men bare mellom land som er med i Haagkonvensjonen av 1996 om beskyttelse av barn. Den norske myndigheten som har saken, kan be en annen konvensjonsstat om å overta den, og omvendt. Det skjer når den andre staten er bedre egnet til å vurdere hva som er best for barnet. Overføringen skjer ved en avgjørelse som kan ankes eller klages på, og familien kan ikke kreve at saken flyttes. Hvilket land som har saken, kan også påvirke hvilke regler som gjelder for omsorgsovertakelse og samvær.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva overføring av barnevernssaker innebærer
Når en sak overføres, flyttes ansvaret for å avgjøre den fra norske myndigheter til myndighetene i en annen stat. Det er myndigheten som avgjør saken, som flyttes, ikke bare mappen. Norge har tatt Haagkonvensjonen av 1996 inn i norsk rett, og reglene om overføring står i loven om konvensjonen (§ 5), med henvisning til konvensjonens artikler 8 og 9. Du finner loven om Haagkonvensjonen 1996 på rettsregel.no. Dette er en annen konvensjon enn den som gjelder barnebortføring.
Hovedregelen i konvensjonen er at myndighetene i landet der barnet har sitt vanlige bosted, har kompetansen til å treffe tiltak. Overføring er et unntak fra det, brukt når en annen stat står bedre til å vurdere hva som er best for barnet i den konkrete saken. Det kan være fordi barnets slekt og nettverk bor der, eller fordi familien ikke lenger har noen reell tilknytning til Norge.
Hvem kan be om overføring
Etter norsk rett kan den myndigheten som er eller vil bli kompetent til å behandle saken, rette en anmodning til den andre staten. I en barnevernssak kan det være barnevernstjenesten, barneverns- og helsenemnda eller en domstol, avhengig av hvor saken er. Anmodninger fra andre stater går via norsk sentralmyndighet, som videreformidler dem til kompetent norsk myndighet. Det samme gjelder i motsatt retning.
Overføringen kan skje på alle stadier av saken. Reglene for saksbehandlingen følger av sakstypen.
Foreldre eller barnet kan ta opp muligheten, men har ikke noe krav på at saken flyttes. Det er myndighetene som vurderer om overføringen er til barnets beste. Den andre staten må dessuten selv akseptere å overta.
Slik kan overføringen overprøves
Loven er tydelig på rettssikkerheten. Overføringen gjøres ved en kjennelse som kan ankes etter reglene i tvisteloven. Overfører barneverns- og helsenemnda saken, kan tingretten overprøve vedtaket etter barnevernsloven. Når et forvaltningsorgan overfører saken, regnes avgjørelsen som et enkeltvedtak som kan påklages.
Det betyr at en familie som er imot at saken flyttes til et annet land, har en mulighet til å få avgjørelsen prøvd. Hvor lang frist som gjelder for å bringe saken videre, avhenger av hvilket organ som har overført den, og står i vedtaket eller kjennelsen.
Akuttvedtak og overføring
Barnevernsloven § 4-2 har en særregel for akuttvedtak om omsorgsovertakelse for et barn som har sitt vanlige bosted i et annet land. Normalt faller et akuttvedtak bort etter seks uker hvis barnevernet ikke har sendt begjæring til nemnda. For barn bosatt i en annen stat gjelder en lengre frist på seks måneder, hvis norske myndigheter innen seks uker enten har bedt bostedsstaten om å treffe nødvendige beskyttelsestiltak, eller har truffet vedtak om å få overført jurisdiksjon etter loven om Haagkonvensjonen § 5.
Poenget er å gi de to statene tid til å avklare hvem som skal ta saken, uten at barnet står uten beskyttelse imens.
Hvis landet ikke er med i konvensjonen
Ordningen i § 5 bygger på konvensjonen. Kommer familien fra et land som ikke har sluttet seg til den, finnes det ikke et slikt fast spor for overføring. Norske myndigheter kan fortsatt ta kontakt med myndighetene der, for eksempel gjennom ambassaden, men det er ikke en rett som familien eller barnet kan påberope seg. Er barnet bosatt i Norge, blir saken da liggende hos norske myndigheter.
Flytter familien selv tilbake til hjemlandet, er det flyttingen og barnets nye vanlige bosted som avgjør hvem som har saken, ikke en formell overføring.
familien Rahimi
Familien Rahimi kom til Norge for tre år siden og har fått vanlig bosted her. Tolv år gamle Sara bor hos sin far, Omar, og barnevernet vurderer en omsorgsovertakelse. Sara har en tante, Leila, i et land som er part i Haagkonvensjonen, og tanten har tilbudt å ta henne til seg.
Barnevernstjenesten og nemnda kan vurdere om en overføring til tantens land er best for Sara. Dette krever at myndighetene i det andre landet sier ja. Bor Sara fast i Norge, har norsk nemnd som utgangspunkt kompetansen. Omar kan ikke kreve at saken flyttes, men kan ta opp muligheten og klage hvis nemnda beslutter å overføre den mot hans ønske.
Kort oppsummert
- Barnevernssaker kan overføres mellom land som har sluttet seg til Haagkonvensjonen av 1996, når det er til barnets beste.
- Det er myndigheten som har saken, som ber den andre staten om å overta, og den andre staten må akseptere.
- Foreldrene har ikke krav på overføring, men en overføring kan overprøves for retten eller påklages.
- Et akuttvedtak for et barn bosatt i et annet land kan stå i seks måneder hvis overføring eller beskyttelsestiltak er bedt om innen seks uker.
- Spørsmålet om å flytte barnevernssaken til landet familien kommer fra, avhenger derfor av at landet er part i konvensjonen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.