Barnevernets plikt til jevnlig å vurdere tilbakeføring
Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er grunnlag for å fremme sak om å oppheve omsorgsovertakelsen. Plikten står i barnevernsloven § 8-3 tredje ledd og gjelder hele tiden barnet er under omsorg, uavhengig av om du som forelder har krevd det. Vurderingen skal bygge på hvordan barnet utvikler seg og hvordan det går med deg. Loven sier ikke hvor ofte den skal skje, men den skal skje regelmessig og ikke bare når noen klager.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av barnevernets vurdering av tilbakeføring
Barnevernsloven § 8-3 tredje ledd annet punktum lyder: barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket, herunder om det er grunnlag for å fremme sak om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse, eller andre tiltak for å gi barnet ro og stabilitet.
To ord bærer plikten. «Systematisk» betyr at vurderingen skal gjøres etter en fast fremgangsmåte, med de opplysningene som trengs. «Regelmessig» betyr at den skal gjentas, ikke bare gjøres én gang etter vedtaket.
Plikten peker i to retninger. Vurderingen kan ende med at barnevernstjenesten fremmer sak om tilbakeføring. Den kan også ende med at barnevernstjenesten mener barnet trenger ro og stabilitet, for eksempel gjennom vedtak om varig opphold i fosterhjem eller endret samvær. Hensynet til barnet bestemmer hvilken vei det går.
En omsorgsovertakelse er ment å være midlertidig
Utgangspunktet i barnevernet er at barn har rett til omsorg fortrinnsvis i egen familie (§ 1-5). En omsorgsovertakelse er et inngrep som bare skal vare så lenge det er nødvendig. Den jevnlige vurderingen er barnevernets verktøy for å fange opp når nødvendigheten er borte.
Derfor er det ikke bare foreldrene som kan sette en tilbakeføring i gang. Etter § 5-7 kan foreldrene kreve ny behandling tolv måneder etter forrige endelige avgjørelse. Barnevernstjenesten har en selvstendig plikt til å følge med og fremme sak hvis vilkårene er oppfylt, også før foreldrene har bedt om det.
Hvilke opplysninger vurderingen bygger på
For å vurdere om barnet kan flytte hjem, må barnevernstjenesten vite noe både om barnet og om foreldrene. Etter § 8-3 første og annet ledd skal den følge med på hvordan barnet utvikler seg, og på foreldrenes situasjon og utvikling.
Aktuelle kilder er:
- Oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet og samtaler med barnet.
- Rapporter fra tilsynsførere. Kommunen der fosterhjemmet ligger, skal føre tilsyn med barnet (§ 9-10).
- Observasjoner fra samvær, også tilsynsrapporter.
- Opplysninger fra skole, barnehage og helsetjeneste.
- Samtaler med foreldrene og opplysninger de selv legger frem, for eksempel fra behandler.
Barnets egen mening er en del av grunnlaget. Barnet har rett til å medvirke i alle forhold som angår det (§ 1-4), og et barn som spør om å få flytte hjem, skal bli tatt på alvor. Er barnet over 15 år, er det part i saken (§ 12-3) og kan selv kreve at saken behandles når fristen er ute.
En vurdering som bare bygger på fosterforeldrenes beskrivelse av barnet, og ikke på noe om hvordan det går med deg, er ikke systematisk. Har barnevernstjenesten ikke hatt kontakt med deg siden vedtaket, mangler den halvparten av grunnlaget.
Slik ser du om vurderingen er gjort
Vurderingen er ikke et enkeltvedtak, og du får ikke nødvendigvis et eget brev om den. Den skal likevel dokumenteres i saken. Du kan:
- Be om innsyn i barnevernsmappa og se etter notater om vurdering av tiltaket.
- Spørre direkte når tilbakeføring sist ble vurdert, og hva konklusjonen var.
- Be om å få legge frem egne opplysninger før neste vurdering.
Får du vite at barnevernstjenesten har vurdert saken og ikke vil fremme sak om oppheving, kan du likevel selv kreve at nemnda behandler den når fristen er ute. Barnevernstjenesten må da legge saken frem, selv om den er uenig.
Halvor og Karoline ber om en ny vurdering
Halvor og Karoline mistet omsorgen for datteren Tuva, fem år, etter at begge var sykmeldt med alvorlig psykisk sykdom. Vedtaket ble endelig for åtte måneder siden. Siden da har de begge vært i behandling, Karoline er tilbake i jobb, og samværene har gått så godt at barnevernstjenesten har utvidet dem til hver helg.
De har ikke rett til å kreve nemndsbehandling før det har gått tolv måneder. De skriver i stedet til barnevernstjenesten og ber om at tilbakeføring vurderes nå, med henvisning til § 8-3. De legger ved uttalelser fra behandlerne og tilsynsrapportene fra de tre siste samværene.
Barnevernstjenesten går gjennom opplysningene, snakker med Tuva og fosterforeldrene og konkluderer med at vilkårene i § 5-7 trolig er oppfylt. Den fremmer selv sak for nemnda etter ti måneder. Halvor og Karoline slipper å vente på at fristen deres løper ut.
Hadde barnevernstjenesten konkludert motsatt, kunne de krevd behandling selv etter tolv måneder.
Når vurderingen ikke blir gjort
Mangler det spor av noen vurdering over lang tid, kan du ta det opp med barnevernstjenesten og be om en skriftlig begrunnelse. Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernstjenesten, og du kan melde fra til statsforvalteren om at plikten ikke blir oppfylt.
Ved vedtak om varig opphold i fosterhjem gjelder ikke § 8-3 tredje ledd (§ 5-12). Da har nemnda tatt stilling til at barnet skal bli.
Kort oppsummert
- Vurdering av tilbakeføring er en plikt barnevernstjenesten har hele tiden barnet er under omsorg.
- Den skal skje systematisk og regelmessig og bygge på opplysninger om både barnet og foreldrene.
- Barnevernstjenesten kan fremme sak om oppheving selv, også før foreldrenes tolvmånedersfrist er ute.
- Du kan be om innsyn i vurderingene og om å legge frem egne opplysninger.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.