Kan barnevernet undersøke søsken når bare ett barn er meldt?
Barnevernet kan undersøke søsken når det er rimelig grunn til å anta at også de lever under forhold som kan gi grunnlag for tiltak. Det er ofte tilfellet når bekymringen gjelder foreldrenes omsorg, fordi søsken som bor i samme hjem, har samme omsorgssituasjon. Gjelder bekymringen noe som bare angår ett barn, er grunnlaget for å undersøke søsken svakere. Undersøkelsen skal uansett ikke være mer omfattende enn formålet tilsier.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når barnevernet kan undersøke søsken
Barnevernet skal undersøke når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak (§ 2-2 første ledd). Vilkåret gjelder hvert enkelt barn. At bare ett barn er nevnt i bekymringsmeldingen, stenger ikke for å se på de andre.
Det som teller mest, er hva bekymringen handler om. Gjelder den rus hos en forelder, vold i hjemmet eller at foreldrene ikke klarer det daglige, påvirker det alle barna i huset. Da vil det som regel være rimelig grunn til å anta at også søsken kan trenge hjelp, og barnevernet vil undersøke dem.
Barnevernet skal se på barnets helhetlige omsorgssituasjon (§ 2-2 tredje ledd). For barn som deler hjem, er mye av den situasjonen felles. Det er sjelden mulig å vurdere foreldrenes omsorg for ett barn uten at det sier noe om de andre.
Når bekymringen bare gjelder ett barn
Noen bekymringer handler om forhold hos barnet selv. Det kan være en tenåring som har begynt med rus, skulker skolen eller er i dårlig selskap. Det kan også være et barn med særskilte behov som foreldrene sliter med å møte.
I slike saker er det ikke automatisk grunn til å undersøke søsken. Barnevernet må ha noe konkret som tyder på at også de har det vanskelig. Undersøkelsen skal være så skånsom som mulig og ikke mer omfattende enn formålet tilsier. Å trekke inn en åtteåring i en sak om storebrorens skulking krever en begrunnelse.
Barnevernet kan likevel snakke med søsken for å forstå situasjonen til det barnet saken gjelder. Søsken vet ofte mye om hverdagen hjemme. Det er ikke det samme som at søsken selv blir undersøkt.
Forskjellen merkes i hvilke opplysninger barnevernet henter inn. Startes det undersøkelse også for søsken, kan barnevernet kontakte skolen, barnehagen eller helsestasjonen deres. Så lenge søsken ikke selv er undersøkt, har barnevernet mindre grunn til å hente inn opplysninger om dem fra andre. Du kan spørre hvilke instanser barnevernet har kontaktet, og om det gjelder ett barn eller flere.
Mener du barnevernet går for langt, kan du be om å få vite hvorfor de vil undersøke søsken, og be om at begrunnelsen skrives ned. Du kan også si fra til statsforvalteren hvis du mener undersøkelsen er mer omfattende enn den skal være.
Slik involveres søsken i undersøkelsen
Barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke og til å uttale seg til barnevernet (§ 1-4). Det gjelder også søsken. Barnet kan snakke med barnevernet uten foreldrenes samtykke og uten at foreldrene får vite det på forhånd.
Barnevernet kan kreve å få snakke med hvert barn alene (§ 2-2 femte ledd). Samtalene skal tilpasses alder. Med de minste barna vil barnevernet ofte heller observere samspill enn å stille spørsmål.
Barnet skal få informasjon om hva opplysningene kan brukes til, og hvem som kan få se dem. Det har betydning i søskenflokker, der et barn kan være redd for at det det sier, skal komme frem til en bror eller søster.
Søsken med ulike foreldre
I mange familier har søsken ikke samme foreldre. Det får følger for saken.
Barnevernet fører en egen journal for hvert barn (§ 12-4). Opplysninger om ett barn hører hjemme i det barnets journal, og en forelder som bare er part for ett av barna, har ikke automatisk innsyn i det som gjelder de andre.
Barnevernet skal alltid vurdere hvem som er part i saken, også når foreldrene ikke bor sammen (§ 12-2). En far som ikke bor med barnet, kan dermed bli part i undersøkelsen av sitt barn, men ikke i undersøkelsen av halvsøsknene.
Barnevernet kan likevel ikke se bort fra at barna lever i samme hjem. Gjelder bekymringen forholdene i hjemmet, kan undersøkelsen av alle barna bygge på de samme opplysningene om hverdagen der.
Gro og de tre barna
Gro har tre barn: Mons (15), Hedda (9) og Isak (4). Mons og Hedda har samme far, Isak har en annen far. Skolen meldte bekymring for Mons, som hadde stort fravær og var tatt med hasj.
Barnevernet startet undersøkelse for Mons. I samtalene kom det fram at Gro hadde hatt en lang depresjon og ofte lå til sengs om ettermiddagen. Hedda fortalte at hun laget middag til seg og Isak flere dager i uka.
Da hadde barnevernet konkret grunn til å anta at også Hedda og Isak kunne trenge tiltak. Det startet undersøkelse for dem begge, med egne journaler. Faren til Isak ble kontaktet som part i Isaks sak, men fikk ikke innsyn i det som gjaldt Mons og Hedda.
Kort oppsummert
- Barnevernet kan undersøke søsken når det er rimelig grunn til å anta at også de trenger tiltak.
- Gjelder bekymringen foreldrenes omsorg, vil det som regel være grunnlag for å undersøke søsken.
- Gjelder bekymringen bare forhold hos ett barn, må barnevernet ha noe konkret før det undersøker søsken.
- Hvert barn har egen journal, og en forelder er som hovedregel bare part i saken til sitt eget barn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.