Kan barnevernet ta hensyn til at vi er en minoritetsfamilie?
Ja, når barnevernet arbeider med en minoritetsfamilie, skal det ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Det følger av barnevernsloven § 1-8. Hensynet gjelder barnets bakgrunn og er ett av flere hensyn, for alle tiltak skal være til barnets beste og gi barnet forsvarlig omsorg. Kultur eller religion kan derfor ikke begrunne at et barn blir utsatt for vold eller alvorlig omsorgssvikt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva barnevernsloven § 1-8 krever
Barnevernsloven § 1-8 sier at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal også ivaretas.
«Alle faser» betyr fra bekymringsmeldingen kommer inn, gjennom undersøkelsen og eventuelle hjelpetiltak, til et vedtak om omsorgsovertakelse og oppfølgingen etterpå. Barnevernstjenesten skal altså ikke vente med å tenke på bakgrunnen til den skal velge fosterhjem.
Legg merke til at paragrafen handler om barnets bakgrunn. Det er barnets språk, tro og tilhørighet som skal ivaretas. Foreldrenes kultur er viktig fordi den er en del av barnets identitet, men regelen gir ikke foreldrene rett til at barnevernet skal godta en bestemt måte å oppdra barn på.
Når hensynet til en minoritetsfamilie må vike i barnevernet
Barnevernsloven har ingen paragraf som sier at kultur «går foran» eller «går etter». Men loven sier at barnevernets tiltak skal være til barnets beste (§ 1-3) og at tiltakene skal være forsvarlige (§ 1-7). Vilkårene for tiltak er de samme for alle familier.
Det betyr at hensynet til en minoritetsfamilie i barnevernet påvirker hvordan barnevernet arbeider, men ikke hvor grensen for omsorgssvikt går. Fysisk avstraffelse er for eksempel ikke lov i Norge, uansett hva som er vanlig i landet familien kommer fra.
Bakgrunnen kan derimot påvirke hvilken hjelp familien får, hvordan barnevernet forklarer seg, og hvilket fosterhjem barnet eventuelt flytter til. Barnevernstjenesten kan også trenge å forstå familiens kultur for å vurdere situasjonen riktig. En familie som lever tettere med slekt enn mange norske familier, har kanskje et nettverk som kan bidra.
Tolk i samtaler med barnevernet
Kan du ikke snakke godt nok norsk til å forstå hva saken gjelder, skal barnevernet som hovedregel bruke tolk. Tolkeloven § 6 sier at offentlige organer skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten eller for å gi forsvarlig hjelp. Det skal blant annet legges vekt på om dere kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og hvor alvorlig saken er.
En barnevernssak er alvorlig for alle familier. Si tydelig fra hvis du ønsker tolk, og hvilket språk og hvilken dialekt du trenger.
Barn skal ikke brukes som tolk. Tolkeloven § 4 forbyr offentlige organer å la barn tolke eller formidle informasjon, med unntak for nødssituasjoner og tilfeller der det etter en konkret vurdering er forsvarlig. Barnevernet skal derfor ikke be eldstedatteren oversette for mor i et møte om familien.
Valg av fosterhjem og samvær
Når nemnda vedtar omsorgsovertakelse, skal den bestemme om barnet skal bo i fosterhjem eller institusjon. Barnevernsloven § 5-3 sier at det ved valget blant annet skal legges vekt på barnets identitet, behovet for kontinuitet i oppdragelsen og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Barnevernstjenesten skal også vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan bli fosterhjem (§ 9-4).
Barnekonvensjonen artikkel 20 nr. 3 peker i samme retning. Ved alternativ omsorg skal det tas tilbørlig hensyn til kontinuitet i oppdragelsen og til barnets bakgrunn. Artikkel 30 gir barn som tilhører en minoritet, rett til å leve i pakt med sin kultur, utøve sin religion og bruke sitt eget språk sammen med andre i gruppen.
Det finnes ikke alltid et fosterhjem med samme språk og religion. Da kan bakgrunnen ivaretas på andre måter, for eksempel ved at fosterforeldrene legger til rette for morsmålsopplæring, religiøs praksis og kontakt med slekt. Samvær med foreldre og søsken er ofte det viktigste bindeleddet til barnets kultur.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har vurdert dette i saken Abdi Ibrahim mot Norge, avsagt 17. desember 2019. Saken gjaldt adopsjon av en gutt med muslimsk bakgrunn til et kristent fosterhjem, og EMD kom til at Norge hadde krenket mors rett til familieliv.
Familien Hassan og samtalen med barnevernet
Samira Hassan og mannen Yusuf kom til Norge for fire år siden. De har tre barn. Skolen sender en bekymringsmelding fordi sønnen på åtte år sier at han blir slått når han ikke gjør leksene.
Barnevernstjenesten innkaller til samtale. Samira forstår mye norsk, men ikke fagordene. Hun ber om tolk på somali, og barnevernstjenesten bestiller det. Datteren på 14 år tilbyr seg å oversette, men saksbehandleren sier nei med henvisning til tolkeloven.
I samtalen forklarer Yusuf at han selv ble oppdratt med slag. Barnevernstjenesten forklarer at all fysisk avstraffelse er forbudt i Norge, og at bakgrunnen deres ikke endrer det. Samtidig tilbyr de et foreldreveiledningskurs med tolk og en familieveileder som kjenner familiens språk.
Etter tre måneder følger barnevernstjenesten opp. Gutten forteller at han ikke lenger blir slått. Saken fortsetter med hjelpetiltak i hjemmet, og ingen flytting er aktuell.
Kort oppsummert
- Barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken (barnevernsloven § 1-8).
- Det er barnets bakgrunn som skal ivaretas, og alle tiltak skal være til barnets beste.
- Kultur endrer ikke grensen for vold eller omsorgssvikt, men kan påvirke hjelpen dere får og valget av fosterhjem.
- Som minoritetsfamilie i møte med barnevernet har dere som hovedregel krav på tolk når det trengs, og barn skal ikke brukes som tolk.
- Ved plassering skal bakgrunnen vektlegges ved valg av fosterhjem, og samvær kan holde kontakten med kulturen ved like.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.