Kan barnevernet snakke med barnet mitt på skolen uten å si fra?
Ja, barnevernet kan snakke med barnet ditt på skolen uten å si fra til deg først. Barnevernsloven § 1-4 gir barn rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få vite hva opplysningene kan brukes til og hvem som kan få se dem. Som part får du som regel vite om samtalen og hva barnet sa, men innsyn kan utsettes mens undersøkelsen pågår.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnets rett til å snakke med barnevernet uten foreldrenes samtykke
Regelen står i første ledd i barnevernsloven § 1-4: «Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd.»
Ordlyden er skrevet som en rettighet for barnet, ikke som en fullmakt for barnevernet. Tanken er at barnet skal kunne fortelle hvordan det har det uten at en voksen hjemme har bestemt på forhånd hva som skal sies. Gjelder meldingen vold eller overgrep, kan en samtale før foreldrene vet om saken være den eneste måten å få høre barnets egen versjon på.
Retten gjelder barn som er i stand til å danne seg egne meninger. Det er ingen nedre aldersgrense. Små barn snakker barnevernet med på en måte som er tilpasset alderen.
Ingen regel pålegger barnet å svare. Barnet har rett til å si sin mening fritt, og kan også la være å si noe.
Er barnet 15 år eller eldre, er det selv part i saken (§ 12-3). Da har barnet egne rettigheter til innsyn og til å uttale seg, på samme måte som foreldrene. En ungdom på 16 år kan altså både snakke med barnevernet på skolen og selv be om å lese det som er skrevet ned.
Hvorfor barnevernet snakker med barnet på skolen
Skolen er et nøytralt sted der barnet er uansett. Barnevernet slipper å hente barnet hjemmefra, og barnet slipper å forklare hvor det skal. Barnehagen brukes på samme måte for mindre barn.
Skolen gir ofte bare et rom og sier fra til barnet når det er tid. Skolen er ikke part i saken, og de ansatte har taushetsplikt om at barnevernet har vært der. Hvilke regler som gjelder for skolens egen plikt til å si fra til barnevernet, står i barnevernsloven § 13-2.
Barnet kan i møter med barnevernet få ha med seg en person det har særlig tillit til, for eksempel kontaktlæreren eller helsesykepleieren. Det er barnevernet som avgjør om personen kan være med, og tillitspersonen kan få taushetsplikt.
Hva barnet skal få vite før og under samtalen
Barnet har krav på tilstrekkelig og tilpasset informasjon (§ 1-4 første ledd). Barnevernet skal forklare hvem de er og hvorfor de vil snakke med barnet, på en måte barnet forstår.
Barnet skal også få vite hva opplysningene kan brukes til, og hvem som kan få se dem (§ 1-4 annet ledd). Før barnevernet bestemmer at det barnet sa, skal deles med andre, har barnet rett til å si sin mening om det. Barnets syn skal ha vekt etter alder og modenhet.
Det betyr at barnevernet ikke kan love barnet at foreldrene aldri får vite hva det har sagt. Foreldrene er parter og har som hovedregel rett til innsyn. Men barnevernet kan forklare barnet når og hvordan foreldrene kan få se det.
Får du vite hva barnet sa?
Loven krever ikke at du blir varslet før samtalen. Den sier heller ikke at du skal varsles straks etterpå. I praksis kontakter barnevernet nesten alltid foreldrene kort tid etter, fordi undersøkelsen skal skje i samarbeid med dem (§ 1-9).
Notatet fra samtalen er et dokument i saken. Du har rett til innsyn etter § 12-6, men barnevernet kan holde det tilbake i to situasjoner:
- når innsyn kan utsette barnet eller andre for fare eller skade
- når innsyn kan hindre at undersøkelsen blir gjennomført, men bare så lenge undersøkelsen pågår
Det første unntaket kan gjelde lenge hvis barnet har fortalt om vold. Det andre faller bort når undersøkelsen er avsluttet.
Elif ble hentet til rektors kontor
Amir er far til Elif på tolv år. En onsdag kommer Elif hjem og sier at to damer fra barnevernet snakket med henne i en halvtime på kontoret til rektor. De spurte om hvordan hun har det hjemme, om hun får nok mat og om noen er sinte på henne.
Amir ringer barnevernet samme kveld og er sint. Han får vite at det er startet en undersøkelse etter en melding, og at barnet har rett til å snakke med barnevernet uten at foreldrene vet det på forhånd. Han får et møte tre dager senere.
I møtet ber Amir om å få lese notatet fra samtalen. Barnevernet sier nei inntil videre, fordi de skal snakke med Elif en gang til og mener innsyn nå kan hindre det. Amir får likevel en muntlig oppsummering av hva bekymringen gjelder. Seks uker senere er undersøkelsen ferdig, og Amir får notatet. Elif hadde fortalt at hun gruer seg til mattetimene, og saken ble henlagt.
Kort oppsummert
- Barnevernet snakker med barnet på skolen uten å si fra først, og det er lov etter § 1-4.
- Barnet trenger ikke foreldrenes samtykke, men har ingen plikt til å svare.
- Barnet skal få vite hva opplysningene kan brukes til og hvem som kan se dem.
- Du har som part rett til innsyn i notatet, men innsyn kan utsettes mens undersøkelsen pågår eller nektes ved fare for skade.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.