Hvordan barnevernet skal snakke med barn: krav til samtalene
Samtaler med barn i barnevernet skal tilpasses barnets alder, modenhet og situasjon, og barnet skal få fortelle fritt med egne ord. Før samtalen skal barnet få vite hvorfor barnevernet vil snakke med det, og at det er frivillig å medvirke. Barnet skal også få vite hva opplysningene kan brukes til og hvem som kan få se dem. Etterpå skal barnet få en oppsummering og mulighet til å rette misforståelser.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor kravene til samtaler med barn kommer fra
Grunnregelen står i barnevernsloven § 1-4. Barnet har rett til tilstrekkelig og tilpasset informasjon, rett til fritt å si hva det mener og rett til å bli lyttet til. Barnet kan snakke med barnevernet uten at foreldrene har samtykket, og uten at de får vite om samtalen på forhånd.
De detaljerte kravene til samtaler med barn i barnevernet står i forskrift om barns medvirkning i barnevernet (medvirkningsforskriften), særlig §§ 4 til 6. Forskriften har gjeldt siden 1. januar 2024 og binder både barnevernstjenesten, institusjoner og barneverns- og helsenemnda.
Hva barnet skal få vite før samtalen
Når barnevernet skal høre barnet før en beslutning, skal barnet ifølge § 4 få tilstrekkelig og tilpasset informasjon om blant annet:
- bakgrunnen for samtalen og hva den skal brukes til
- hva medvirkning er, og at barnet har rett til å bli hørt
- at det er frivillig å medvirke
- hvorfor det betyr noe at barnet får si sin mening
Informasjonen skal passe til barnets alder, modenhet, forutsetninger og den konkrete situasjonen. En femåring og en fjortenåring skal ikke få samme forklaring. Barnevernet skal også sjekke at barnet har forstått det som er sagt.
Brukes tolk, skal barnevernet sørge for at barnet forstår hva tolken gjør. Mange barn tror at tolken er en del av barnevernet, eller er redde for at tolken kjenner familien.
Slik skal selve samtalen foregå
Medvirkningsforskriften § 5 sier at samtalen skal være ivaretakende og barnevennlig og følge faglige anbefalinger for samtaler med barn. Barnevernet skal blant annet legge til rette for at:
- samtalen tar utgangspunkt i barnets perspektiv og bygger tillit
- barnet kan fortelle fritt med egne ord, uten at noen påvirker meningen
- barnet får samtalen oppsummert etterpå
Oppsummeringen er et eget krav. Barnet skal få stille spørsmål, rette opp misforståelser, si at det har ombestemt seg og legge til ting. Det beskytter barnet mot at en voksen skriver ned noe annet enn det barnet mente.
Barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Små barn og barn med funksjonsnedsettelser skal få særskilt tilrettelegging.
Hvem som får vite hva barnet sa
Barnet skal få vite hva opplysningene kan brukes til og hvem som kan få se dem. Informasjonen skal helst gis før barnet forteller.
Her ligger en vanskelig grense. Barnet kan ikke nekte barnevernet å dele det det har fortalt. Foreldrene er som regel part og har rett til innsyn i saken. Barnevernet skal likevel vurdere om opplysningene kan holdes tilbake etter barnevernsloven § 12-6, for eksempel fordi innsyn kan utsette barnet for fare eller skade. Før barnevernet bestemmer seg, har barnet rett til å si hva det mener om delingen, og meningen skal tillegges vekt etter alder og modenhet.
En god samtale gir derfor ikke barnet løfter om hemmelighold som barnevernet ikke kan holde.
Hva som skal skrives ned
Etter medvirkningsforskriften § 6 skal barnevernet dokumentere:
- hvilken informasjon barnet fikk
- hva barnet ble hørt om
- hva barnet sa eller uttrykte på andre måter
- om barnet var enig i gjengivelsen
- hvilken vekt barnets mening fikk
Et vedtak skal også vise hva barnets mening er og hvordan den er vektlagt, etter § 12-5. Får barnet unntaksvis ikke medvirke, skal barnevernet begrunne og dokumentere det.
samtalen med Amira
Amira er 9 år. Barnevernstjenesten har fått en melding fra skolen etter at hun fortalte en lærer at faren «alltid er sint». Saksbehandleren Torunn møter Amira på skolen sammen med kontaktlæreren hennes, som Amira har valgt som tillitsperson.
Torunn forklarer med enkle ord at hun jobber med å passe på at barn har det bra hjemme, at Amira ikke må svare på noe, og at det Amira forteller, kan bli lest av mamma og pappa. Hun spør om Amira har forstått, og Amira gjentar det med egne ord.
Amira forteller at faren roper mye når han er sliten. Torunn stiller åpne spørsmål og lar henne snakke. Til slutt leser hun opp et sammendrag. Amira retter én ting: hun sa at pappa roper, ikke at han slår. Torunn endrer notatet mens Amira ser på. Hun spør også hva Amira tenker om at foreldrene får lese det, og skriver ned at Amira helst vil at Torunn forteller det selv.
Når samtalen ikke fulgte kravene
Foreldre som er part, kan be om innsyn i notatene og se om kravene er fulgt. Mangler oppsummeringen, eller ser referatet ut til å legge ord i munnen på barnet, kan foreldrene påpeke det skriftlig og be om at det blir tatt med i saken. Feil i saksbehandlingen kan tas opp i en klage på vedtaket eller som en henvendelse til statsforvalteren. Les også hva som skjer når barnevernet har tatt kontakt.
Kort oppsummert
- Samtaler med barn i barnevernet skal tilpasses alder, modenhet og situasjon.
- Barnet skal få vite hvorfor samtalen holdes, at det er frivillig å medvirke og hvem som kan få se det det sier.
- Barnet skal fortelle fritt med egne ord og få en oppsummering det kan rette.
- Barnet kan ikke nekte at opplysninger deles, men skal få si sin mening før barnevernet bestemmer.
- Barnevernet skal dokumentere hva barnet fikk vite, hva det sa og hvilken vekt meningen fikk.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.