Kan barnevernet pålegge oss foreldreveiledning?
Barnevernstjenesten kan ikke selv gi pålegg om foreldreveiledning, men den kan be barneverns- og helsenemnda om det. Nemnda kan pålegge veiledning i hjemmet uten samtykke når barnet har et særlig behov for hjelp og pålegget er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Veiledningen må bygge på metoder med allment akseptert faglig grunnlag. Pålegget kan vare i inntil ett år og kan også rettes mot en forelder som bare har samvær.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det er nemnda som kan gi pålegg om foreldreveiledning
Mange foreldre opplever at barnevernstjenesten sier at de «må» ta imot veiledning. Det stemmer ikke helt. Barnevernstjenesten kan tilby veiledning, og den kan forklare hva den vil gjøre hvis dere sier nei. Men den kan ikke selv bestemme at dere skal ta imot.
Et pålegg om foreldreveiledning kan bare vedtas av barneverns- og helsenemnda (nemnda), som er et uavhengig organ. Nemndlederen skal oppfylle kravene for å bli dommer. Barnevernstjenesten må da sende en begjæring til nemnda, og dere får uttale dere før nemnda avgjør saken.
Vilkårene for pålegg
Hjemmelen er barnevernsloven § 3-4 bokstav a, som gjelder omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet. Foreldreveiledning er det vanligste eksempelet på slike tiltak. Nemnda kan pålegge det når to vilkår er oppfylt:
- Barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen. Det er det samme vilkåret som gjelder for frivillige hjelpetiltak.
- Pålegget er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse.
Det andre vilkåret er det viktige. Nemnda må mene at barnet ikke får god nok omsorg uten veiledningen. Har familien allerede takket ja til annen hjelp som dekker behovet, er pålegg ikke nødvendig. Det samme gjelder hvis foreldrene er villige til å ta imot veiledning frivillig.
Nemnda må også vurdere barnets beste og prinsippet om at tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig.
Hva slags veiledning som kan pålegges
Omsorgsendrende tiltak skal hjelpe foreldrene å endre måten de gir omsorg på. Det kan være veiledning i samspill, rutiner, grensesetting eller hvordan foreldrene reagerer når barnet er urolig.
Loven har et eget krav for pålagt veiledning: tiltaket skal bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag. Det betyr at metoden må ha faglig støtte. Barnevernet kan ikke pålegge et opplegg det har funnet på selv uten at det finnes grunnlag for at det virker. I praksis vil barnevernet ofte foreslå et kjent veiledningsprogram, og begjæringen bør beskrive hva programmet går ut på og hvorfor det passer familien.
Pålegg mot en forelder med samvær
Pålegg om hjelpetiltak kan rettes både mot foreldre som barnet bor fast hos, og mot foreldre som har samvær med barnet.
Dette kan være aktuelt når barnet bor hos mor, men er hos far annenhver helg, og det er bekymring for hvordan far gir omsorg i samværet. Nemnda kan da pålegge far veiledning, selv om han ikke har den daglige omsorgen.
Hvor lenge pålegget varer og hvordan saken behandles
Et pålegg om foreldreveiledning kan vedtas for inntil ett år. Skal veiledningen fortsette etter det, må nemnda treffe et nytt vedtak.
Saker om pålegg om hjelpetiltak kan avgjøres av nemndlederen alene hvis nemndlederen finner det ubetenkelig ut fra sakens tema, vanskelighetsgrad og behovet for fagkyndighet (§ 14-3). Saken kan også avgjøres etter skriftlig behandling uten forhandlingsmøte på samme vilkår (§ 14-16). Dere kan argumentere for at saken bør behandles i møte, særlig hvis det er strid om fakta.
Er dere uenige i nemndas vedtak, kan det bringes inn for tingretten etter barnevernsloven § 14-25. Fristen er én måned fra dere fikk melding om vedtaket.
Hvis dere ikke følger pålegget
Veiledning er samtaler og øvelser, og den kan i praksis ikke gjennomføres med makt. Et pålegg er likevel et bindende vedtak, og det får følger om dere ikke møter.
Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan det går med barnet etter at et hjelpetiltak er satt i gang, også når tiltaket er pålagt. Den skal vurdere om hjelpen virker, om det trengs nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Har foreldrene ikke fulgt et pålegg, kan det være et argument for at mindre inngripende tiltak ikke strekker til. Det er et av vilkårene nemnda må ta stilling til i en sak om omsorgsovertakelse.
Mener dere at veiledningen ikke passer, er det bedre å si fra og be om endringer enn å la være å møte.
pålegg til Tor som har samvær
Tor og Hilde er skilt. Datteren Mia på fem år bor fast hos Hilde og er hos Tor annenhver helg fra fredag til søndag. Barnehagen melder flere ganger at Mia kommer tilbake fra helgene redd og ustelt, og at hun forteller om mye roping.
Barnevernstjenesten tilbyr Tor veiledning i samspill og grensesetting, ti samtaler over fem måneder. Tor takker nei. Han mener problemet ligger hos Hilde. Barnevernstjenesten sender begjæring til nemnda om pålegg.
Nemndlederen avgjør saken alene etter skriftlig behandling, fordi saken er oversiktlig. Nemnda finner at Mia har et særlig behov for hjelp, og at veiledning er nødvendig for at hun skal få tilfredsstillende omsorg i helgene. Tor blir pålagt veiledning i ti måneder. Han kan bringe vedtaket inn for tingretten innen en måned fra han fikk melding om det.
Kort oppsummert
- Et pålegg om foreldreveiledning kan bare vedtas av nemnda, ikke av barnevernstjenesten.
- Pålegget krever at barnet har et særlig behov for hjelp og at veiledningen er nødvendig for at barnet skal få tilfredsstillende omsorg.
- Veiledningen må bygge på metoder med allment akseptert faglig grunnlag.
- Pålegget kan vare i inntil ett år og kan også gjelde en forelder med samvær.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.