Kan barnevernet kreve at jeg tar rustest under undersøkelsen?
Barnevernet kan be deg ta rustest under en barnevernsundersøkelse, men kan ikke tvinge deg. Barnevernsloven § 2-2 lister opp hva barnevernet kan gjennomføre uten samtykke under undersøkelsen, og rusmiddelprøver av foreldre er ikke med. Sier du nei, fortsetter undersøkelsen, og barnevernet må vurdere saken ut fra de andre opplysningene. Etter undersøkelsen kan barneverns- og helsenemnda pålegge rusmiddelprøver som hjelpetiltak hvis vilkårene er oppfylt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Rustest i barnevernsundersøkelsen: barnevernet kan be, men ikke tvinge
Barnevernsloven § 2-2 femte ledd sier hva foreldre må finne seg i under en undersøkelse. Du kan ikke motsette deg hjemmebesøk. Barnevernet kan kreve å snakke med barnet i enerom. Ved mistanke om mishandling kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal til kortvarig medisinsk undersøkelse.
Rusmiddelprøver av foreldrene står ikke i listen. Det finnes heller ingen annen regel som gir barnevernstjenesten rett til å kreve at foreldre avgir urinprøve, blodprøve eller hårprøve under en undersøkelse. En rustest på dette stadiet bygger derfor på at du samtykker.
Barnevernet kan likevel spørre. Mange barnevernstjenester foreslår tester når meldingen handler om rus, fordi negative prøver kan gjøre det lettere å avslutte saken. Det er ditt valg.
Hva du sier ja til når du tar en test
Sier du ja, bør du vite hva samtykket omfatter. Spør hvilke stoffer prøven skal analyseres for, hvem som tar den, og om det er én prøve eller flere. Resultatet blir et dokument i barnevernssaken. Det kan brukes senere, også hvis saken går videre til barneverns- og helsenemnda.
Du kan sette grenser. Du kan for eksempel si ja til urinprøver hos fastlegen, men nei til at barnevernet henter inn journalen din fra rusbehandling. Du kan også trekke samtykket tilbake. Prøver som allerede er tatt, blir likevel liggende i saken.
Hva som skjer hvis du sier nei
Et nei stopper ikke undersøkelsen. Barnevernet skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon (§ 2-2 tredje ledd), og hvis det ikke får en test, må det bygge på andre opplysninger. Det kan være det saksbehandleren selv ser på hjemmebesøk, det barnet forteller, og det skole, barnehage eller helsestasjon sier.
Loven sier ingenting om hvilken vekt barnevernet kan legge på at du har sagt nei. Et nei er ikke et bevis for rusbruk. Men uten test har du heller ikke noe som kan veie opp mot en bekymring som står fast. Bygger meldingen på konkrete observasjoner, for eksempel at du har hentet i barnehagen i påvirket tilstand, vil barnevernet vurdere de observasjonene for seg.
Vurder også hva du ønsker deg av saken. Vil du ha den henlagt raskt, kan frivillige prøver være en måte å vise at bekymringen ikke stemmer. Har du brukt rusmidler, er det ofte bedre å være åpen om det enn å bli avslørt senere. Mer om hvordan barnevernet ser på cannabis, står i hasj og barnevernet.
Frivillige tester som en del av hjelpen
Etter undersøkelsen kan barnevernet tilby hjelpetiltak (§ 3-1). Et slikt tiltak kan være en avtale om jevnlige rusmiddelprøver, gjerne sammen med samtaler eller annen oppfølging. Frivillige tiltak bygger på at du er enig, og avtalen skal vise hvor ofte prøvene tas, hvem som tar dem, og hvor lenge ordningen varer.
Prøvene tas som regel av fastlegen, et legekontor eller et laboratorium, ikke av barnevernet selv. Du har innsyn i svarene på samme måte som i andre dokumenter i saken.
Når nemnda kan pålegge rusmiddelprøver
Sier du nei til frivillige tester etter undersøkelsen, kan barnevernet be barneverns- og helsenemnda om å pålegge dem. Etter barnevernsloven § 3-4 kan nemnda vedta «tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale» uten at foreldrene har samtykket.
Vilkårene er strenge:
- Barnet må ha et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen.
- Tiltaket må være nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse.
- Det er nemnda, ikke barnevernstjenesten, som avgjør.
Før nemnda avgjør saken, får du se barnevernets begjæring og svare på den. Du kan også legge fram egne opplysninger, for eksempel prøvesvar du har tatt hos fastlegen på eget initiativ.
Pålegget kan rettes mot både foreldre barnet bor fast hos og foreldre som har samvær. Det kan vedtas for inntil ett år om gangen. Hvordan slike pålegg fungerer, står også i hjelpetiltak og pålegg.
Stian og urinprøvene
Stian er 29 år og har delt omsorg for datteren Ella på fem år. Eksen melder til barnevernet at Stian røyker hasj når Ella er hos ham. Barnevernet starter en undersøkelse og ber Stian om å ta urinprøver.
Stian sier nei i første møte. Han synes det er krenkende og mener eksen bruker barnevernet i konflikten deres. Barnevernet forklarer at det ikke kan kreve prøver, men at det da må bygge vurderingen på hjemmebesøk og samtaler med Ella og barnehagen.
Etter en uke ombestemmer Stian seg. Han sier at han røykte av og til før Ella ble født, men ikke nå. Han avtaler seks urinprøver over tolv uker hos fastlegen, tatt på dager han ikke vet om på forhånd. Alle er negative. Barnehagen har heller ingen bekymring. Etter ti uker henlegger barnevernet saken.
Kort oppsummert
- Barnevernet kan be om rustest under en barnevernsundersøkelse, men kan ikke tvinge deg.
- Sier du nei, fortsetter undersøkelsen, og barnevernet vurderer saken ut fra andre opplysninger.
- Frivillige rusmiddelprøver kan avtales som hjelpetiltak.
- Barneverns- og helsenemnda kan pålegge rusmiddelprøver etter § 3-4 for inntil ett år, når det er nødvendig for barnets omsorg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.