Kan barnevernet kreve å få snakke med barnet alene?

Kravet om samtale i enerom

Regelen står i barnevernsloven § 2-2 femte ledd annet punktum: «Barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom.»

Bestemmelsen retter seg mot foreldrene. Den gir barnevernet rett til å få barnet for seg selv, for eksempel i barnets rom under et hjemmebesøk eller på barnevernets kontor. Den gjelder også sakkyndige, typisk en psykolog som barnevernet har bedt om å utrede familien.

Enerom betyr at ingen av foreldrene er til stede. Det samme gjelder en ny kjæreste, besteforeldre eller andre voksne i huset. Loven sier ikke hvor lenge samtalen kan vare eller hvor mange samtaler det kan bli, men undersøkelsen skal ikke være mer omfattende enn formålet tilsier.

Regelen gjelder under en undersøkelse. Den gjelder også når barnevernet bruker et tilbud om utredning av omsorgssituasjonen for barn mellom null og seks år.

Hvorfor barnevernet vil snakke med barnet alene

Mange foreldre vil være til stede for å passe på barnet. Det er en naturlig reaksjon. Men barnevernet trenger å høre barnet uten at det kikker på en forelder før det svarer. Barn er lojale og kan si det de tror foreldrene vil høre.

Barnevernets rett til enerom henger sammen med barnets egen rett til å medvirke. Etter § 1-4 har barnet rett til å uttale seg fritt og bli lyttet til. Samtalen skal tilpasses alder og modenhet. Med de minste barna handler det mer om å observere lek og samspill enn om spørsmål og svar.

Kravet om at undersøkelsen skal være så skånsom som mulig gjelder også samtalen. Barnevernet skal ikke presse barnet og bør holde samtalen kort for små barn.

Hvis du nekter

Sier du nei til at barnevernet snakker med barnet alene, kan barnevernstjenestens leder kreve at politiet bistår når det er nødvendig. Politibistand ved gjennomføring av undersøkelser står i § 12-10. Det er sjelden det kommer så langt.

Barnevernet kan også snakke med barnet andre steder. Etter § 1-4 kan barnet uttale seg til barnevernet uten foreldrenes samtykke og uten at foreldrene får vite om samtalen på forhånd. Nekter du samtale hjemme, kan barnevernet derfor møte barnet på skolen eller i barnehagen i stedet.

Et nei kan gjøre at undersøkelsen tar lengre tid. Det stopper den ikke.

Slik kan du hjelpe barnet før og etter samtalen

Du kan forberede barnet uten å styre det. Si at det kommer noen som vil snakke med det om hvordan det har det, at det er lov å si det det vil, og at det ikke blir sint på deg uansett hva det forteller. Unngå å be barnet si bestemte ting eller la være å nevne noe. Barn merker det, og barnevernet merker det ofte også.

Etter samtalen kan du spørre barnevernet hva samtalen handlet om. Notatet fra samtalen er et dokument i saken, og du har som part rett til innsyn etter § 12-6. Innsynet kan utsettes så lenge det kan hindre undersøkelsen, og nektes hvis det kan utsette barnet for fare eller skade.

Skal en sakkyndig psykolog utrede familien, gjelder retten til enerom også for henne eller ham. Utredningen tar ofte lengre tid og kan bestå av flere samtaler med barnet.

Barnet kan ha med seg en tillitsperson

Selv om du ikke kan kreve å være med, kan barnet få ha med seg en person det har særlig tillit til (§ 1-4 tredje ledd). Det kan være en lærer, en trener, en tante eller en annen voksen barnet føler seg trygg med. Det er barnevernet som avgjør om personen kan være med. Tillitspersonen kan få taushetsplikt om det som blir sagt.

Barnet skal også få vite hva opplysningene fra samtalen kan brukes til, og hvem som kan få se dem.

Kort oppsummert

• Barnevernet kan kreve å snakke med barnet alene under en undersøkelse (§ 2-2), og det samme kan sakkyndige barnevernet har engasjert.
• Foreldrene kan ikke kreve å være til stede.
• Nekter du, kan barnevernstjenestens leder be politiet om bistand, og barnevernet kan også snakke med barnet på skolen.
• Barnet kan få ha med seg en tillitsperson, men det er barnevernet som avgjør hvem.