Kan barnevernet kontakte familien og vennene mine?
Ja, barnevernet kan kontakte familien og vennene dine, og loven sier at barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk blir involvert. Men taushetsplikten gjelder også overfor slektninger, så barnevernet kan ikke fortelle dem om saken uten samtykke fra deg eller en annen lovlig grunn. Det vanlige er at barnevernet spør deg først. Er barnet flyttet ut av hjemmet, skal barnevernet vurdere om noen i familien eller nettverket kan bli fosterhjem.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om familie og nettverk
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneBarnevernsloven § 1-9 annet ledd sier at barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres. Tanken er at besteforeldre, tanter, onkler, naboer og venner ofte kan gi barnet trygghet og avlaste foreldrene, og at hjelpen da blir mer varig enn når bare det offentlige stiller opp.
Nettverket er de som kjenner barnet og familien. Det kan være slekt, men også en trener, en god venn av familien eller foreldrene til barnets bestevenn.
Taushetsplikten gjelder også overfor slekt
At barnevernet skal involvere familien, betyr ikke at de kan fortelle familien hva som står i saken. Barnevernets taushetsplikt etter barnevernsloven § 13-1 gjelder overfor alle, også dine foreldre og søsken. Den omfatter til og med adresse og arbeidssted.
Bare det at familien har en sak i barnevernet, er en taushetsbelagt opplysning. Ringer barnevernet til bestemor og spør om hun kan passe barnet to dager i uka, røper de samtidig at det finnes en sak.
Den vanlige veien er derfor samtykke. Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 sier at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger gis til andre når den som har krav på taushet, samtykker. Du kan samtykke til at barnevernet snakker med bestemor, og samtidig si at hun ikke skal få vite hvorfor saken startet.
Når barnevernet kontakter familie og nettverk under en undersøkelse
Under en undersøkelse skal barnevernet finne ut hvordan barnet har det. Noen ganger vil de snakke med personer som kjenner familien. Det vanlige er at de da spør deg om hvem de kan snakke med, og ber om samtykke.
Familie og venner har ingen plikt til å svare barnevernet. Velger de å svare, kan det de sier, bli skrevet ned i journalen, og du kan be om innsyn i det på vanlig måte. Plikten til å gi opplysninger etter pålegg gjelder offentlige myndigheter og visse yrkesgrupper, ikke privatpersoner. Bestemor kan derfor si at hun ikke vil uttale seg.
Det motsatte skjer også. Slektninger kan selv ta kontakt med barnevernet og fortelle det de vet, eller sende en bekymringsmelding. Barnevernet kan ta imot opplysninger uten at det bryter taushetsplikten, fordi de da ikke gir noe fra seg.
Hva barnevernet kan fortelle når de har samtykke
Et samtykke kan være så snevert eller bredt du vil. Du kan si at barnevernet kan fortelle tante at du trenger avlastning, men ikke at det har vært en bekymringsmelding om rus. Du kan også si ja til at barnevernet forteller alt, fordi det er lettere for familien å hjelpe når de forstår hele bildet.
Gi samtykket skriftlig, og skriv hvem det gjelder og hva barnevernet kan si. Ombestemmer du deg, kan du trekke samtykket tilbake. Det som allerede er sagt, kan likevel ikke gjøres ugjort.
Barnevernet kan også dele opplysninger uten samtykke når det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse. Det er en snever unntaksregel, som brukes i alvorlige situasjoner.
Familieråd og nettverksmøter
Mange barnevernstjenester bruker familieråd eller nettverksmøter. Der samles familien og nettverket for å lage en plan for hvordan de kan hjelpe barnet. Loven krever at barnevernet bruker verktøy og metoder for nettverksinvolvering når de vurderer fosterhjem i familien, dersom det er hensiktsmessig.
Et familieråd forutsetter at du og barnet er med på det. Du bestemmer i stor grad hvem som inviteres. Barnevernet forklarer bekymringen i den grad du har samtykket til det, og familien lager planen selv.
Fosterhjem i familien
Hvis barnet må bo utenfor hjemmet, sier barnevernsloven § 9-4 at barnevernstjenesten skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Da må barnevernet ta kontakt med aktuelle personer, og de må få vite nok om barnet og situasjonen til å kunne si ja eller nei. Mer om dette står i artikkelen om fosterhjem hos besteforeldre.
Amina vil holde svigerfamilien utenfor
Amina (31) har frivillige hjelpetiltak for datteren Sunniva (3). Barnevernet foreslår at noen i nettverket kan ta Sunniva én ettermiddag i uka. Amina vil gjerne at søsteren Linn i Drammen gjør det, men vil ikke at svigerfamilien skal vite om saken.
Hun skriver under på et samtykke der det står at barnevernet kan snakke med Linn om avlastning, og at ingen andre skal kontaktes. Barnevernet ringer Linn, forklarer at Amina trenger avlastning, og avtaler et møte der alle tre er med. Svigermoren hører ingenting fra barnevernet. Da hun spør Amina hvorfor Sunniva er hos Linn på tirsdager, er det Amina selv som bestemmer hva hun forteller.
Kort oppsummert
- Barnevernet skal legge til rette for at familie og nettverk blir involvert.
- Taushetsplikten gjelder overfor slekt og venner, også det at det finnes en sak.
- Når barnevernet kontakter familie og nettverk, skjer det som regel etter samtykke fra deg.
- Familie og venner har ingen plikt til å svare barnevernet.
- Må barnet flytte, skal barnevernet vurdere fosterhjem i familien eller nettverket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.