Kan barnevernet henlegge en melding uten å undersøke saken?
Ja, barnevernet kan henlegge en bekymringsmelding uten å undersøke saken. Det skjer når meldingen ikke gir rimelig grunn til å anta at barnet trenger tiltak etter barnevernsloven. Henleggelsen skal begrunnes skriftlig, og begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. Bare meldinger som er åpenbart grunnløse, kan henlegges uten begrunnelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når barnevernet kan henlegge bekymringsmelding uten undersøkelse
Barnevernstjenesten har plikt til å undersøke når det er rimelig grunn til å anta at det finnes forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven. Det står i barnevernsloven § 2-2. Er det ikke slik grunn, skal barnevernet heller ikke undersøke. Da henlegges meldingen.
Vurderingen gjøres i gjennomgangen som skal skje senest innen en uke etter at meldingen kom inn. Barnevernet ser blant annet på hvor alvorlig det som beskrives er, hvor konkret meldingen er, og om det finnes tidligere meldinger om samme barn.
Typiske grunner til at en melding henlegges uten undersøkelse:
- meldingen beskriver forhold som ikke gjelder barnets omsorg, for eksempel en konflikt mellom voksne
- familien får allerede hjelp fra barnevernet eller andre, og meldingen tilfører ikke noe nytt
- det som beskrives, er lite alvorlig og har en naturlig forklaring
- barnevernet har nylig undersøkt familien og funnet at omsorgen er god nok
Terskelen for undersøkelse er ikke høy. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for omsorgssvikt, bare rimelig grunn til å anta at barnet kan trenge hjelp.
Kravet om skriftlig begrunnelse
Den sentrale regelen står i barnevernsloven § 2-1 annet ledd. Henlegger barnevernet en melding uten undersøkelse, skal henleggelsen begrunnes skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger.
Det holder altså ikke å skrive «henlagt» i journalen. Barnevernet må forklare hvorfor meldingen ikke ga grunn til å gå videre. Kravet skal sikre at vurderingen faktisk blir gjort, og at den kan etterprøves senere, for eksempel av statsforvalteren ved tilsyn.
Begrunnelsen er et internt dokument i saken. Den sendes ikke automatisk til familien eller til den som meldte.
Åpenbart grunnløse meldinger
Unntaket gjelder meldinger som er åpenbart grunnløse. De trenger ikke begrunnes. Det kan være en melding som åpenbart er skrevet for å plage noen, en melding om et barn som ikke finnes, eller en melding som bare inneholder skjellsord.
«Åpenbart» er en streng betingelse. At barnevernet tror en melding er uriktig, er ikke nok. Det må være klart allerede ved første gjennomlesning. En melding fra en tidligere partner midt i en barnefordelingssak er ikke åpenbart grunnløs bare fordi det er konflikt, se bekymringsmelding fra eksen.
For åpenbart grunnløse meldinger kan barnevernet også la være å sende melderen bekreftelse på at meldingen er mottatt.
Forskjellen fra henleggelse etter undersøkelse
Det er to ulike former for henleggelse i barnevernet, og de har ulike regler.
Henleggelse av en melding uten undersøkelse skjer før familien er kontaktet. Foreldrene får som regel ikke vite at det har kommet en melding. Loven sier ikke at denne avgjørelsen er et enkeltvedtak, og det er ingen egen klagerett på den.
Henleggelse etter en undersøkelse er noe annet. Da har barnevernet vært i kontakt med familien. Etter § 2-5 skal en slik henleggelse regnes som et enkeltvedtak, og foreldrene kan klage på den til statsforvalteren.
Melding om en gutt som spiller dataspill om natten
Gunnhild ringer barnevernstjenesten i Hamar. Hun forteller at naboens sønn på fjorten år sitter oppe og spiller dataspill til langt på natt. Hun hører ham gjennom veggen, og hun syns foreldrene burde gripe inn. Hun har ikke sett eller hørt noe annet som tyder på at gutten har det vanskelig.
Barnevernet går gjennom meldingen dagen etter. Det finnes ingen tidligere meldinger om gutten. Saksbehandleren skriver i begrunnelsen at det som beskrives, er sene kvelder med dataspill hos en fjortenåring, uten opplysninger om fravær fra skolen, rus, vold eller annen svikt i omsorgen. Det gir ikke rimelig grunn til å anta at gutten trenger tiltak etter barnevernsloven. Meldingen henlegges.
Gunnhild får et brev innen tre uker om at meldingen er mottatt. Hun får ikke vite at den er henlagt. Hører hun senere at gutten ikke går på skolen lenger, kan hun melde igjen. Da vil barnevernet se den nye meldingen sammen med den gamle.
Hvis du er uenig i henleggelsen
Som melder er du ikke part i saken, og du har ingen klagerett. Du får normalt heller ikke vite at meldingen er henlagt.
Mener du at barnevernet har oversett noe, er det beste du kan gjøre å melde på nytt med de opplysningene du mener mangler. Er det nye, konkrete forhold, må barnevernet gjøre en ny vurdering. Du kan også gi beskjed til statsforvalteren, som fører tilsyn med at barnevernstjenesten følger loven.
Hva som skjer med en henlagt melding
Meldingen og begrunnelsen blir liggende i barnevernets arkiv. Kommer det en ny melding om samme barn, kan barnevernet se de to i sammenheng. Flere meldinger som hver for seg virker små, kan samlet gi grunn til undersøkelse.
Om hvor lenge opplysningene lagres, og om de kan slettes, se henlagt barnevernssak og lagrede opplysninger.
Kort oppsummert
- Barnevernet kan henlegge en bekymringsmelding uten undersøkelse når det ikke er rimelig grunn til å anta at barnet trenger tiltak.
- Henleggelsen skal begrunnes skriftlig med faglige vurderinger.
- Bare åpenbart grunnløse meldinger kan henlegges uten begrunnelse.
- Henleggelse etter en undersøkelse er et enkeltvedtak som foreldrene kan klage på. Henleggelse uten undersøkelse er det ikke.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.