Barnevernet og familier som nylig har kommet til Norge
Barnevernsloven gjelder for barn som bor i Norge og oppholder seg her, også for familier som nettopp har flyttet hit. Barnevernet skal ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken (§ 1-8), og offentlige organer skal bruke tolk når det er nødvendig for rettssikkerheten eller for forsvarlig hjelp. Hensynet til bakgrunn gir likevel ingen unntak fra forbudet mot vold i oppdragelsen. Barn skal ikke brukes som tolk. For familier som nylig har kommet til Norge, er det mest praktiske å kjenne rettighetene sine og be om tolk.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når barnevernsloven gjelder for deg
Loven gjelder for barn under 18 år som har sitt vanlige bosted i Norge og oppholder seg her. Den gjelder også barn som oppholder seg i Norge når bostedet ikke lar seg fastsette, og barn som er flyktninger eller internasjonalt fordrevne (§ 1-2). Om barna regnes som bosatt her, avhenger av hvor de faktisk bor og hvor lenge oppholdet er ment å vare. Er de bare på besøk, gjelder en snevrere del av loven.
Barnevernet har ansvar for barn i den kommunen der de oppholder seg (§ 15-4). Det betyr at en familie som bor på mottak eller har fått bolig i en kommune, hører til barnevernstjenesten der.
Hva barnevernet skal ta hensyn til
Barnevernets arbeid skal være forsvarlig (§ 1-7), og barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken (§ 1-8). Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Det gjelder ved undersøkelse og hjelpetiltak, og ved valg av tiltak etter en omsorgsovertakelse (§ 5-3).
Barnet har også rett til å medvirke i alt som gjelder det, og kan uttale seg uavhengig av foreldrenes samtykke (§ 1-4). Barnet skal få informasjon tilpasset alder og språk. I et møte med barnevernet kan barnet gis anledning til å ha med seg en person det har særlig tillit til.
Tolk i møte med barnevernet
Offentlige organer skal bruke tolk når loven krever det. Ellers skal de bruke tolk når det er nødvendig for rettssikkerheten eller for å gi forsvarlig hjelp og tjeneste (tolkeloven § 6). Ved vurderingen vektlegges blant annet om partene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og sakens alvorlighet. I en barnevernssak, der det skal tas avgjørelser om barn, vil det i praksis ofte være nødvendig.
Barn skal som hovedregel ikke brukes som tolk. Offentlige organer skal ikke bruke barn til å tolke eller formidle informasjon, med unntak for nødssituasjoner og tilfeller der det må anses forsvarlig ut fra hensynet til barnet (tolkeloven § 4). En tenåring som er flinkere i norsk enn foreldrene, skal altså ikke måtte oversette i samtaler om egen sak.
Du kan be om tolk selv om barnevernet ikke har tilbudt det. Be om det før et møte, helst skriftlig.
Norske regler som gjelder for alle
Hensynet til bakgrunn betyr at barnevernet skal forstå familien, ikke at reglene om omsorg er forskjellige. Barnelova § 30 sier at barnet ikke må utsettes for vold eller på annen måte behandles slik at helsen blir utsatt for skade eller fare. Det gjelder også når volden brukes som ledd i oppdragelsen. Bruk av vold og skremmende eller plagsom framferd er forbudt.
Utover det gjelder forsvarlig omsorg, skolegang og helsehjelp på samme måte som for andre barn. At en praksis er vanlig i opprinnelseslandet, gjør ikke en handling lovlig her.
Hjelp før tvang
Mye av barnevernets arbeid er frivillig. Barnevernstjenesten skal tilby og iverksette hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen, eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare (§ 3-1). Hjelpen skal passe barnets og familiens behov. For en familie som er ny i landet, kan det for eksempel være veiledning eller støtte i hverdagen.
Tvang er forbeholdt alvorlige situasjoner og krever vedtak av barneverns- og helsenemnda, bortsett fra akuttvedtak. Å takke nei til frivillig hjelp betyr ikke at barnevernet automatisk går videre til tvang, men barnevernet skal vurdere om hjelpen er tilstrekkelig for barnet.
Slik forbereder du deg
- Spør hvem som har meldt bekymringen, om barnevernet kan si noe om det, og hva undersøkelsen skal handle om. Hva du har rett til å få vite, er beskrevet i innsyn i barnevernsmappa.
- Be om tolk til alle møter, også samtaler med barna.
- Be om å få informasjon på et språk du forstår, og om å få vite hvilke frister som gjelder.
- Les om hva som skjer når barnevernet tar kontakt: barnevernet har tatt kontakt, hva skjer nå.
familien Tran
Familien Tran kom fra Vietnam for ni måneder siden. Linh på ni har vært borte fra skolen mange dager, og skolen har sendt en bekymringsmelding. Barnevernet starter en undersøkelse og ringer Linhs far, Minh, som snakker lite norsk. Datteren Mai på 14 tilbyr seg å oversette.
Barnevernet skal ikke bruke Mai som tolk, og Minh kan be om en profesjonell tolk. På møtet kommer det fram at Linh har vært syk og at familien ikke visste hvordan de skulle melde fravær. Barnevernet avslutter saken med råd om hvordan fravær meldes. Skal barnevernet ta hensyn til bakgrunnen, handler det her om at familien ikke kjente rutinene.
Kort oppsummert
- Barnevernsloven gjelder barn som oppholder seg og har vanlig bosted i Norge, også nyankomne familier.
- Barnevernet skal ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn (§ 1-8).
- Du kan be om tolk, og barn skal som hovedregel ikke brukes som tolk (tolkeloven §§ 4 og 6).
- Forbudet mot vold i oppdragelsen gjelder alle (barnelova § 30).
- For nyankomne familier er det å kjenne reglene og be om tolk det viktigste å gjøre når barnevernet tar kontakt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.