Kan barnet mitt selv be om å få flytte hjem?
Ja, når barnet ønsker å flytte hjem, kan det si det direkte til barnevernet, og barnevernet skal lytte og legge vekt på ønsket etter barnets alder og modenhet. Har barnet fylt 15 år, er det part i saken og kan selv kreve at barneverns- og helsenemnda vurderer å oppheve omsorgsovertakelsen. Er barnet yngre, er det i utgangspunktet foreldrene eller barnevernstjenesten som bringer saken inn for nemnda. Nemnda kan likevel gi et barn under 15 år partsrettigheter når hensynet til barnet tilsier det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem barnet kan si fra til
Et barn i fosterhjem har flere voksne rundt seg som skal fange opp hva det mener. Den viktigste er kontaktpersonen i barnevernstjenesten. Etter fosterhjemsforskriften skal hvert barn i fosterhjem ha en slik kontaktperson, og barnevernstjenesten skal som hovedregel besøke fosterhjemmet minst fire ganger i året. Barnet skal da kunne snakke fritt, også uten at fosterforeldrene er til stede.
I tillegg har barnet en tilsynsperson fra kommunen der fosterhjemmet ligger. Tilsynspersonen skal også legge til rette for samtaler med barnet alene.
Etter barnevernsloven § 1-4 har barnet rett til å uttale seg til barnevernet uten at foreldrene har samtykket, og uten at noen får beskjed på forhånd. Barnet kan også få ha med seg en person det har særlig tillit til i møter med barnevernet. Etter medvirkningsforskriften må tillitspersonen være over 18 år, og foreldrene kan ikke være tillitsperson.
Hva barnevernet må gjøre når barnet ønsker å flytte hjem
Barnevernstjenesten skal ikke bare notere ønsket. Etter § 8-3 skal den systematisk og regelmessig vurdere om det er grunnlag for å fremme sak om oppheving av omsorgsovertakelsen. Hva barnet selv vil, er et sentralt moment når barnets beste skal vurderes, jf. § 1-3.
Barnevernet skal dokumentere hva barnet har sagt, og hvilken vekt meningen har fått. Det følger av medvirkningsforskriften. Barnet skal også få tilbakemelding på hvordan ønsket er vurdert. Et barn som har sagt fra flere ganger uten å høre noe tilbake, kan be om å få vite hva som er gjort med det.
Ønsket alene er ikke nok til at barnet flytter hjem. Vilkåret i § 5-7 er fortsatt at foreldrene med overveiende sannsynlighet kan gi forsvarlig omsorg.
Barn over 15 år kan kreve saken behandlet
Barn som har fylt 15 år, er part i barnevernssaken etter § 12-3. Det betyr at ungdommen har de samme rettighetene som foreldrene i saken, blant annet til innsyn og til å uttale seg. For å bruke rettighetene må barnet forstå hva saken gjelder.
Som part kan ungdommen selv kreve at nemnda behandler en sak om oppheving. Da skal kommunen forberede saken og sende den til nemnda innen tre måneder, eller seks måneder i særlige tilfeller. De samme sperrefristene gjelder som for foreldrene. De første tolv månedene etter en endelig avgjørelse kan ingen av partene kreve ny behandling.
Ungdommen kan også bringe nemndas vedtak inn for tingretten. Les mer om fri rettshjelp og egen advokat for 15-åringer.
Barn under 15 år
Et yngre barn kan ikke selv kreve at nemnda tar opp saken. Ønsket må gå gjennom barnevernstjenesten eller foreldrene. Foreldrene kan vise til barnets ønske når de krever oppheving, og barnevernstjenesten kan fremme saken selv.
Nemnda kan gi et barn under 15 år partsrettigheter når hensynet til barnet tilsier det. Når en sak skal til nemnda, skal kommunen i begjæringen opplyse om barnet ønsker partsrettigheter og gi sin vurdering av det. Barnevernstjenesten skal forklare barnet hva partsrettigheter innebærer.
Har barnet ikke partsrettigheter, skal det likevel høres. Etter § 14-13 kan barnet snakke direkte med nemnda, eller nemnda kan oppnevne en talsperson eller en sakkyndig som snakker med barnet. Barnets mening om hvordan det vil bli hørt, skal etter medvirkningsforskriften tillegges stor vekt.
Sofie vil hjem til faren
Sofie (13) har bodd i fosterhjem i tre år. Faren, Ivar, har gjennomført et foreldreprogram og har flyttet til en større leilighet. Sofie har overnattet hos ham annenhver helg siden nyttår.
Under et tilsynsbesøk i april 2026 sier Sofie at hun vil bo hos faren. Tilsynspersonen skriver det i rapporten, og kontaktpersonen hennes tar det opp i neste samtale. Barnevernstjenesten vurderer saken og mener Ivars situasjon er stabil.
Forrige avgjørelse om omsorgsovertakelsen ble rettskraftig i mars 2025, så tolvmånedersfristen har gått ut. Ivar krever oppheving i mai 2026, og barnevernstjenesten sender saken til nemnda i juli. Sofie ber om å få snakke med nemnda selv. Nemndlederen møter henne før forhandlingsmøtet, og referatet blir gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger.
Sofies ønske får stor vekt fordi hun er 13 år, har vært tydelig over tid og har konkrete grunner. Det er likevel Ivars omsorgsevne nemnda først og fremst må ta stilling til.
Hvor mye barnets ønske betyr
Barnets mening skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet. En tenåring som har ment det samme lenge, veier tyngre enn et barn på fem som sier det etter en fin helg. Vedtaket skal vise hva barnet mente, og hvilken vekt meningen fikk.
Ønsket kan også virke inn på unntaket i § 5-7. Nemnda kan la vedtaket stå hvis barnet er så knyttet til fosterhjemmet at en flytting kan gi alvorlige problemer. Et barn som selv tydelig vil hjem, kan stå annerledes i den vurderingen.
Kort oppsummert
- Når barnet ønsker å flytte hjem, kan det si fra til kontaktpersonen, tilsynspersonen eller andre i barnevernet, uten at foreldrene må samtykke.
- Barnevernstjenesten skal vurdere ønsket og om det er grunnlag for å fremme sak om oppheving.
- Fra 15 år er barnet part og kan selv kreve at nemnda behandler saken.
- Barn under 15 år kan få partsrettigheter av nemnda, og barnet skal høres på den måten nemnda finner best etter en konkret vurdering.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.