Kan barnet mitt nekte å komme på samvær?
Barnet kan si nei, og barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Nemndas vedtak om samvær gjelder likevel fortsatt, og barnevernet kan ikke på egen hånd sette samværet ned. Barnevernet skal finne ut hvorfor barnet ikke vil, og prøve å endre det som gjør samværet vanskelig. Vedvarer motstanden, kan samværet bli endret gjennom en ny sak i nemnda.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnets rett til å si sin mening
Etter barnevernsloven § 1-4 har et barn som kan danne seg egne meninger, rett til å medvirke i alt som gjelder barnet etter loven. Barnet skal bli lyttet til, og meningene skal vektlegges etter alder og modenhet. Barnets mening er også et sentralt moment når barnevernet og nemnda vurderer hva som er barnets beste (§ 1-3).
Det betyr at det har stor betydning når et barn sier at det ikke vil på samvær. En sjuåring som gråter før hvert samvær, skal tas på alvor. En 14-åring som klart og over tid sier nei, får gjerne enda mer vekt.
Medvirkning er likevel ikke det samme som å bestemme. Nemnda har fastsatt samværet etter en konkret vurdering, og vedtaket gjelder til det blir endret.
Når barnet nekter samvær i fosterhjem: barnevernets plikter
Barnevernstjenesten har omsorgen for barnet og ansvar for at samværet gjennomføres slik nemnda har bestemt. Samtidig skal barnevernet med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene har endret seg, og vurdere om samværet bør endres (§ 7-6).
Når barnet ikke vil, bør barnevernet først finne ut hvorfor. Årsakene kan være svært forskjellige:
- barnet kjeder seg i et lite rom på et kontor
- barnet blir lei seg når forelderen gråter eller snakker om saken
- samværet kolliderer med trening eller bursdager
- barnet føler seg illojalt mot fosterforeldrene
- barnet er redd, eller noe har skjedd under samvær
Mange av disse kan løses innenfor rammene av vedtaket, gjennom endringer i samværsplanen. Sted, tidspunkt, aktivitet og hvem som fører tilsyn kan ofte justeres. Barnet kan også ha med seg en person det har særlig tillit til, i møter med barnevernet (§ 1-4).
Er barnet redd, og det er fare for at barnet blir skadelidende av samværet, kan lederen i barnevernstjenesten vedta midlertidig stans eller tilsyn (§ 7-7). Da må saken sendes til nemnda innen tre uker hvis stansen skal vare.
Barnevernet kan ikke bare la samværet falle bort
Barnevernet kan gi mer samvær enn nemnda har fastsatt, men ikke mindre. Lar barnevernet samvær gang på gang falle bort fordi barnet ikke vil, uten at samværene erstattes og uten at saken går til nemnda, er det i realiteten en reduksjon av samværet. Det har barnevernet ikke adgang til på egen hånd.
Er motstanden fast og grunnet, er det riktige å sende saken til nemnda med begjæring om endring. Kommunen kan gjøre det når som helst.
Barn som har fylt 15 år
Et barn som har fylt 15 år, er part i saken (§ 12-3). Barnet kan da selv kreve at nemnda behandler samværet på nytt. Fristen på 18 måneder etter forrige avgjørelse gjelder også for barnet, med mindre det har skjedd vesentlige endringer (§ 7-4). Barnet får også rett til innsyn og kan kreve rettslig prøving. Regelen står i barnevernsloven § 12-3.
Nemnda kan også gi partsrettigheter til barn under 15 år dersom hensynet til barnet tilsier det.
Uansett alder skal det stå i nemndas vedtak hva barnet mener, og hvilken vekt barnets mening er gitt (§ 14-20). Kommer saken til nemnda på nytt, vil barnets syn på samværene være en sentral del av vurderingen.
Det du som forelder kan gjøre
Spør barnevernet hva barnet har sagt, og be om å få vite hva de gjør med det. Les tilsynsrapportene. De kan vise om problemet ligger i samspillet, i rammene eller i noe helt annet.
Forsøk å gjøre samværet til en god stund for barnet. Unngå å snakke om saken, om fosterforeldrene eller om å flytte hjem. Foreslå aktiviteter barnet liker. Vær forberedt på at det kan ta tid før barnet vil igjen. Et barn som presses, kan låse seg mer.
Ofte er det bedre å godta kortere samvær for en periode enn å ende med at samværet stopper helt. Et kort samvær som går godt, gir et bedre utgangspunkt neste gang enn et langt samvær som ender i gråt.
Malin på tolv år
Malin på tolv år har bodd i fosterhjem i tre år. Nemnda har fastsatt samvær med moren, Hilde, seks ganger i året i tre timer. Det siste halvåret har Malin nektet å bli med to ganger.
Saksbehandleren snakker med Malin alene. Hun forteller at samværene foregår i et møterom, at moren gråter når de skal gå, og at hun går glipp av fotballkamper. Hun vil gjerne treffe moren, men ikke slik.
Barnevernet endrer samværsplanen. Samværene flyttes til søndager, når Malin ikke har kamper, og legges til en kafé og en bowlinghall. Hilde får veiledning før samværene om hvordan hun kan avslutte uten å gråte foran Malin. Etter tre samvær sier Malin at det har vært fint. Samværet følger fortsatt nemndas vedtak, men rammene er tilpasset Malin.
Kort oppsummert
- Når barnet nekter samvær i fosterhjem, skal barnets mening tillegges vekt etter alder og modenhet.
- Nemndas vedtak gjelder fortsatt, og barnevernet kan ikke selv sette samværet ned.
- Barnevernet skal finne årsaken og justere rammene i samværsplanen.
- Ved fare for skade kan lederen stanse samværet midlertidig etter § 7-7.
- Et barn over 15 år er part og kan selv kreve ny behandling i nemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.