Kan barnet mitt gi avkall på pliktdelen mens jeg lever?
Ja. Barnet kan gi avkall på arven, også pliktdelen, mens du lever. Etter arveloven § 74 kan en arving gi helt eller delvis avkall på fremtidig arv. Arven fordeles da som om barnet var død før deg, slik at barnets egne barn kommer inn i stedet. Loven har ingen egen formregel for avkallet, men det bør stå skriftlig og være undertegnet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva avkall på pliktdel mens forelderen lever betyr
Pliktdelen er den delen av arven som barna ikke kan fratas ved testament. Den er to tredeler av formuen din, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn. Reglene står i arveloven § 4 og § 50 i arveloven.
Et avkall er noe annet enn et testament. Det er barnet selv som sier fra seg retten til arv. Da faller beskyttelsen bort for akkurat det barnet, og du står friere til å teste over formuen din.
Loven skiller ikke mellom vanlig arv og pliktdel. Paragraf 74 sier at en arving kan gi helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv. «Fremtidig» betyr arv etter en som ennå lever. Barnet kan derfor gi avkall på alt, bare på pliktdelen, eller på en del av den.
Avkallet binder bare barnet som skriver det. Søsknene dine kan ikke gi avkall på vegne av hverandre, og et avkall fra én i søskenflokken endrer ikke pliktdelen til de andre.
Hvem som arver i barnets sted
Arven som det er gitt avkall på, fordeles som om barnet var død før deg. Det er den viktigste konsekvensen, og den overrasker mange.
Når et barn regnes som dødt, går barnets del til barnets egne barn. Har barnet to barn, deler de på det barnet ellers ville fått. De har da pliktdel i barnets linje, akkurat som om barnet virkelig hadde dødd.
Vil du skjære bort hele grenen, må barnebarna også gi avkall. Det er en egen avtale som de selv må inngå, og den som er under 18 år kan ikke bare skrive under uten videre. Har barnet ingen barn, deles arven mellom de andre barna og deres linjer.
Dette er forskjellen fra en vanlig gave eller et forskudd på arven. Et avkall flytter retten til arv, ikke bare pengene.
Hvorfor noen ønsker å gi avkall
Vanlige grunner er at barnet allerede har fått mye, at det bor langt unna og ikke trenger arven, eller at det ønsker at det andre barnet som har stelt forelderen, skal få mer. Noen gir avkall for at en stefar eller stemor skal sitte trygt i boet.
Husk at avkall ikke er det samme som en plikt til å teste. Selv om barnet har sagt fra seg arven, må du lage et testament hvis du vil at pengene skal gå til noen bestemt. Uten testament arver barnets linje etter vanlige regler.
Avkall kan også gjelde bare en del. Barnet kan for eksempel gi avkall på pliktdelen over en viss sum, men beholde resten. Da bør beløpet eller grensen skrives tydelig, slik at ingen kan være i tvil senere.
Slik bør avkallet utformes
Paragraf 74 har ingen krav til form. Det betyr at loven ikke setter en bestemt fremgangsmåte, men det betyr ikke at en muntlig avtale er trygg. Etter dødsfallet kan ingen bevise hva barnet sa, og søsknene kan bestride det.
Skriv derfor en kort erklæring med dato og navn på begge parter. Skriv hva avkallet gjelder: all arv, pliktdelen eller en del av den. Barnet skriver under, og du kan la to personer bevitne underskriften. Begge bør få hvert sitt eksemplar.
Skriv også ned om barnet fikk noe til gjengjeld, for eksempel et beløp eller en bolig. Loven krever ikke vederlag, men en forklaring gjør det lettere å forstå avtalen i ettertid. Hva som skjer hvis barnet ombestemmer seg, er forklart i spørsmålet om å angre et arveavkall.
Avkallet skal ikke blandes sammen med avkorting av en gave etter arveloven § 75. Avkorting betyr at det barnet har fått tidligere, trekkes fra i arven. Barnet beholder retten til arv, men får mindre.
Kari, Jonas og Marit
Kari er 68 år og enke. Hun har to voksne barn, Jonas og Marit. Jonas bor i Canada og har to barn, Emil på 14 og Sofie på 11. Marit bor i nærheten og har hjulpet Kari hver uke i flere år.
Kari eier et hus og sparepenger til sammen 6 000 000 kroner. Uten testament arver Jonas og Marit 3 000 000 kroner hver. Pliktdelen er to tredeler av 6 000 000, altså 4 000 000, og hvert barn har krav på 2 000 000. Det er under taket på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, som med 136 549 kroner (fra 1. mai 2026) er 2 048 235 kroner.
Kari vil la Marit arve mest. Jonas skriver en erklæring der han gir avkall på all arv etter moren. Underskriften bevitnes av to naboer.
Så langt er ikke saken løst. Jonas regnes nå som død før Kari, og Emil og Sofie tar hans plass. De har pliktdel på til sammen 2 000 000 kroner, 1 000 000 hver. Det Kari kan teste fritt over, er fortsatt bare 2 000 000 kroner. Skal Marit få alt, må også Emil og Sofie gi avkall, og det må i så fall gjøres på en måte som gjelder for mindreårige.
Eksempelet viser hvorfor avkall fra ett barn sjelden gir den friheten foreldre håper på.
Kort oppsummert
- Barnet kan gi avkall på pliktdelen mens du lever, helt eller delvis, etter arveloven § 74.
- Arven fordeles som om barnet var død før deg, så barnets egne barn kommer inn og får pliktdel i stedet.
- Loven stiller ingen formkrav, men avkallet bør være skriftlig, datert og undertegnet.
- Avkallet gjelder bare det barnet som skriver under, ikke søsknene.
- Avkall er noe annet enn avkorting av tidligere gaver etter § 75.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.