Kan barnet bo hos slekt i stedet for i et fremmed fosterhjem?

Plikten til å vurdere fosterhjem i slekt i stedet for fremmed

Barnevernsloven § 9-4 sier at barnevernstjenesten skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Den samme plikten står i § 5-3 om valg av tiltak etter en omsorgsovertakelse. Spørsmålet om fosterhjem i slekt i stedet for fremmed skal altså alltid stilles. Det er ikke noe familien må kjempe for å få vurdert.

Når barnevernstjenesten gjør denne vurderingen, skal den bruke verktøy og metoder for nettverksinvolvering når det er hensiktsmessig. Et kjent eksempel er familieråd, der familien og nettverket selv møtes for å lage en plan for barnet.

Forskrift om fosterhjem krever i tillegg at vurderingen av familie og nettverk blir dokumentert. Barnevernstjenesten kan ikke bare si at det ikke fantes noen aktuelle. Den må kunne vise hvem som ble vurdert, og hvorfor de ble valgt eller valgt bort.

Hvem som regnes som familie og nære nettverk

Loven definerer ikke begrepene. Familie omfatter typisk besteforeldre, tanter, onkler, voksne søsken og fettere og kusiner. Nære nettverk er videre. Det kan være en nabo barnet har vokst opp hos, foreldrene til en bestevenn, en tidligere støttekontakt eller en lærer barnet har et godt forhold til.

Det som teller mest, er om barnet har en relasjon til personen. En fjern slektning barnet aldri har møtt, har ikke den samme fordelen som en nabo barnet har vært hos hver uke i flere år.

Hvorfor slekt ikke alltid blir valgt

Barnevernstjenesten skal velge et fosterhjem som er egnet til å ivareta det enkelte barns behov (§ 9-5), og hensynet til barnets beste skal veie tyngst. Slektninger må oppfylle de samme kravene som andre fosterforeldre. De skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barnet et trygt og godt hjem.

Noen grunner til at slekt blir valgt bort:

• slektningen har ikke kapasitet, for eksempel på grunn av helse eller egne små barn
• barnet har behov for mer spesialisert omsorg enn familien kan gi
• konflikten i familien er så stor at barnet ikke får ro
• det er fare for at barnet blir utsatt for press eller trusler fra foreldrene
• slektningen ønsker ikke å samarbeide med barnevernstjenesten

At foreldrene og slektningen er uvenner, er ikke i seg selv en grunn til å velge bort slekt. Det er barnets behov som skal vurderes, ikke de voksnes konflikt.

Hvordan foreldrene kan påvirke valget

Foreldrene skal informeres om mulige valg av fosterhjem og har rett til å uttale seg. Meningen deres skal tas med i vurderingen. Foreldre som mener at barnet bør bo hos en bestemt slektning, bør si det tidlig og skriftlig, gjerne med navn og kontaktopplysninger.

Er saken til behandling i barneverns- og helsenemnda, skal barnevernstjenesten redegjøre for sitt syn på valg av tiltak. Nemnda bestemmer om barnet skal bo i fosterhjem eller institusjon, og kan sette krav til tiltaket (§ 5-3). Foreldrene kan i forhandlingsmøtet argumentere for at barnet bør bo i familien. Nemnda velger ikke selve fosterhjemmet, men kan si noe om hva slags hjem barnet trenger.

Barnet skal også få forståelig informasjon og mulighet til å si sin mening om hvor det skal bo. Barnets egne ønsker veier tyngre jo eldre og mer modent barnet er.

Loven sier ikke uttrykkelig om valget av et bestemt fosterhjem kan påklages. Den som mener at familien ikke ble vurdert ordentlig, kan be om å få se dokumentasjonen og ta forholdet opp med statsforvalteren.

Når slekt kan ta imot barnet med en gang

Et barn trenger ikke alltid gå veien om et fremmed beredskapshjem. Skjer det noe akutt, kan barnet flytte rett til slekt. Forskrift om fosterhjem sier at fosterhjemmet som hovedregel skal være godkjent før barnet flytter inn. Det gjelder et unntak ved akuttvedtak, og når foreldrene i en akuttsituasjon samtykker til at barnet bor hos familie eller nære nettverk. Da skal hjemmet godkjennes så snart som mulig etter at barnet har flyttet inn.

Ved en frivillig plassering har foreldrene større innflytelse, fordi plasseringen bygger på samtykket deres. Foreldrene kan selv foreslå en slektning, og barnevernstjenesten må da vurdere forslaget.

Kort oppsummert

• Barnevernstjenesten har plikt til å vurdere fosterhjem i slekt i stedet for fremmed før barnet plasseres.
• Plikten gjelder vurderingen. Barnets beste avgjør hvem som blir valgt.
• Slekt må oppfylle de samme kravene og bli godkjent som andre fosterhjem.
• Foreldrene har rett til å uttale seg, og vurderingen av familien skal dokumenteres.