Kan barnet bo hos besteforeldre eller tante etter et akuttvedtak?

Hvorfor akuttplassering i slekt ofte ikke skjer den første natten

Mange akuttvedtak treffes om kvelden eller i helgen. Barnevernstjenesten har ofte ikke rukket å snakke med familien. Den kjenner kanskje ikke til at det finnes en tante i nabokommunen. Derfor havner mange barn først i et beredskapshjem, som er et hjem som er godkjent på forhånd for å ta imot barn på kort varsel.

At barnet starter i beredskapshjem, stenger ikke for at det flytter til slekt senere. Vurderingen av familie og nettverk skal gjøres, og den kan føre til flytting etter noen dager eller uker. Er dere en slektning som vil stille opp, er det lurt å si fra så tidlig som mulig, helst skriftlig, med navn, adresse og hvordan dere kjenner barnet.

Krav til et slektsfosterhjem

Plikten i loven er å vurdere. Barnevernstjenesten har ikke plikt til å velge familien. Den må finne et hjem som kan gi barnet trygg og forsvarlig omsorg, og som passer for dette barnet.

Fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet. Etter § 12-11 skal den som skal godkjennes som fosterforelder legge fram uttømmende og utvidet politiattest. Det kan også kreves politiattest fra andre som bor i huset.

I vurderingen ser barnevernstjenesten blant annet på:

• om slektningen kan beskytte barnet mot det som var grunnen til akuttvedtaket
• om forholdet til foreldrene er så tett at det blir vanskelig å holde avtaler om samvær og kontakt
• bolig, helse og hvor mye tid den voksne har
• barnets eget ønske og hvor godt barnet kjenner personen

Det andre punktet er ofte det vanskeligste. Er akuttvedtaket truffet fordi barnet trenger beskyttelse mot en forelder, må barnevernstjenesten være trygg på at slektningen ikke lar forelderen komme og gå som før.

Barnets mening og bakgrunn teller med

Når tiltaket velges, skal det legges vekt på barnets mening, barnets identitet og behovet for stabilitet. Barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn skal også telle med. Det samme gjelder kontakten med foreldre, søsken og andre som barnet har nær tilknytning til.

Dette er grunner som ofte taler for slekt. Hos besteforeldre kan barnet ofte fortsette i samme barnehage eller skole, snakke samme språk som hjemme og se søsknene sine. Barnevernstjenesten må likevel veie dette mot behovet for trygghet.

Samvær og grenser når barnet bor i slekt

Når barnet bor hos slekt, blir det ofte lettere å holde kontakt med foreldrene. Det er en av grunnene til at loven vil at familien skal vurderes. Samtidig gjelder akuttvedtaket fullt ut. Barnevernslederen kan treffe vedtak om samvær og kontakt, og det er det vedtaket som bestemmer hvor ofte foreldrene får se barnet, og om noen skal være til stede.

For besteforeldre og tanter kan dette være krevende. De er glade i både barnet og foreldrene. Likevel må de følge de rammene barnevernstjenesten setter, også når foreldrene ber om mer. Den som har barnet, utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Er dere usikre på hva som er lov, skal dere spørre barnevernstjenesten før dere lar foreldrene møte barnet utenom avtalt samvær.

Hvis dere får nei

Får familien nei, kan dere be om en begrunnelse. Velger barnevernstjenesten et annet hjem, kan valget tas opp når nemnda behandler saken, siden nemnda skal ta stilling til om barnet skal bo i fosterhjem eller institusjon og kan sette krav til tiltaket. Les mer om besteforeldre som fosterhjem.

Kort oppsummert

• Akuttplassering i slekt er mulig, også hos besteforeldre eller en tante.
• Barnevernstjenesten skal vurdere familie og nære nettverk når barnet skal i fosterhjem, men må ikke velge dem.
• Hjemmet må være trygt, godkjennes som fosterhjem, og fosterforeldrene må legge fram utvidet politiattest.
• Barnet kan starte i beredskapshjem og flytte til slekt etter noen dager, så si fra tidlig.