Får barnebarna mindre hvis de er mange?

Regelen om lik andel på hver gren

Arveloven § 4 sier at arven deles likt mellom arvelaterens barn. Er et barn dødt, går barnets del til barnets egne barn «med lik andel på hver gren». Slik fortsetter det nedover, så et barnebarns barn tar plassen til sin døde forelder på samme måte.

Tenk på arvingene som et tre. Hver av avdødes barn er en gren. Barn som lever, tar sin del selv. Er barnet dødt, deler barnebarna barnets del. Antall barnebarn spiller ingen rolle for hvor stor del grenen får, bare for hvordan den deles videre.

Dette er grunnen til at barnebarn i en stor søskenflokk kan få mye mindre enn barnebarn i en liten. Det er ikke noe loven gjør for å straffe noen. Det følger av at grenen er den enheten som regnes.

Hva hvis et barn er dødt og ikke har egne barn

Her slår regelen en annen vei. Har det døde barnet ingen etterkommere, finnes ikke noen gren å dele videre. Arveloven § 4 sier at barnets del da går til de andre barna eller deres livsarvinger, med lik andel på hver gren.

Hadde Cato i eksempelet ikke hatt barn, ville Torunns 3 600 000 kr blitt delt på to grener, 1 800 000 kr til Anders og 1 800 000 kr til Berit. Dødsfallet øker delen til de andre.

Noe liknende skjer om et barn lever, men gir avkall på arven. Etter arveloven § 74 fordeles arv det er gitt avkall på som om arvingen var død før arvelateren, og delen går da til barnets egne barn og ikke til søsknene. Se også avslå arv til egne barn.

Pliktdelen beskytter hele grenen

Foreldre kan skrive testament, men barna og deres linjer har pliktdelsarv. Etter arveloven § 50 er to tredeler av formuen pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelen er aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn eller per barns linje. Grunnbeløpet er 136 549 kr, så taket er 2 048 235 kr.

Pliktdelen er altså knyttet til grenen. Hvis Torunn hadde skrevet testament som ga alt til Anders, kunne ikke Catos fire barn kreve mer enn grenens pliktdel. To tredeler av 3 600 000 kr er 2 400 000 kr, altså 800 000 kr per gren. Catos fire barn ville dele 800 000 kr, 200 000 kr hver. Det er under taket på 15 G, så det er tredjedelen som setter grensen. Testamentet bestemmer resten.

Det er en helt vanlig misforståelse at barnebarn mister pliktdelen fordi de ikke er «barn». De er livsarvinger, og pliktdelen følger grenen når forelderen er død.

Når oppgjøret blir uenig

Arvinger på samme gren blir ofte enige om tallene. Det som skaper tvist, er oftest at noen mener en annen gren har fått for mye eller har glemt å melde seg. Har noen fått for mye eller blitt oversett, gjelder reglene i arveloven § 69: arvingen kan kreve sin del fra dem som har fått den, innen ti år etter dødsfallet.

Er du barnebarn og vil sjekke at grenen din har fått riktig del, be om oppgaven over hvem som er arvinger og hvordan delene er regnet ut. Forskuddsarv og gaver kan også påvirke regnestykket. Se gaver til barnebarn og avkorting.

Kort oppsummert

• Barnebarn deler den delen den døde forelderen ville fått, og antall barnebarn avgjør bare hvordan delen splittes (arveloven § 4).
• Arven regnes per gren, så mange barnebarn på en gren gir mindre til hver, men ikke mindre til grenen.
• Har et dødt barn ingen etterkommere, øker de andre grenene sine deler.
• Pliktdelen på to tredeler, maks 15 G per linje, beskytter også barnebarn når forelderen er død.
• Har du blitt oversett eller fått for lite, kan du kreve arven innen ti år (arveloven §§ 69 og 71).