Har barnebarn pliktdelsarv når forelderen deres lever?

Slik fordeler arveloven pliktdelen mellom barn og barnebarn

Pliktdelsarven tilhører livsarvingene, altså barna dine og deres etterkommere. Men rekkefølgen mellom dem er fast. Barna kommer først, og barnebarna bare i stedet for et barn som ikke kan ta imot arven.

Det følger av arveloven § 4. Arven deles likt mellom barna. Er et barn dødt, går barnets del til barnets egne livsarvinger med lik andel på hver gren. Er barnet i live, er det barnet som arver, og barnebarna har ingenting å kreve.

Pliktdelen følger samme mønster. Etter § 50 i arveloven er to tredeler av formuen pliktdelsarv, og pliktdelen regnes til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Barnebarna er en del av foreldrenes linje, men de er ikke egne pliktdelsarvinger ved siden av foreldrene.

Hva det betyr for testamentet ditt

Hvis alle barna dine lever, kan du skrive testament uten å tenke på barnebarna når det gjelder pliktdelen. Barnebarna har ikke noe vern som begrenser testamentet ditt.

Du kan likevel gi dem noe. Den frie delen, en tredel av formuen når du bare har barn og barnebarn, kan du rå over som du vil. Du kan gi hele eller deler av den til barnebarn, uavhengig av om foreldrene deres lever. Har du gitt dem gaver tidligere, forklarer siden om gaver til barnebarn og avkorting hvordan det virker.

Mange foreldre og besteforeldre tror at barnebarna har en egen plass i rekken, slik at de må nevnes i testamentet for ikke å bli forbigått. Det er ikke riktig. Barnebarna er ikke forbigått når deres mor eller far arver. De er bare ikke i spill ennå.

Skriver du at «barnebarna mine skal arve alt», gjelder det ikke automatisk. Barnas pliktdel står imot, og testamentet kan bli satt til side i den grad det går ut over den. Se også pliktdelsarv i korte trekk.

Når barnebarna likevel får pliktdel

Barnebarn kommer inn i et barns sted i flere situasjoner.

• Barnet er dødt før deg. Da overtar barnets barn både vanlig arv og pliktdel for hele linjen.
• Barnet har gitt avkall på arven mens du lever. Arven fordeles da som om barnet var dødt, jf. § 74.
• Barnet er gjort arveløs etter arveloven § 55. Det kan skje bare hvis barnet har gjort seg skyldig i et lovbrudd med strafferamme på ett år eller mer mot deg eller visse nærstående, og testamentet er stadfestet av Kongen. Arven går da som om barnet var dødt.
• Barnet er fradømt retten til arv etter en straffedom for en handling mot deg. Også da går arven som om barnet var dødt.

Poenget er at hvert barn har en gren i familietreet, og at pliktdelen følger grenen. Faller barnet på grenen bort, rykker neste ledd opp. Er barnet i live og tar imot arven, er det ikke noe å rykke opp til.

I alle disse tilfellene er det barnets linje som har pliktdel. Hvis barnet har tre barn, deler de pliktdelen mellom seg. Det gjelder uavhengig av om barnebarna er voksne eller små.

Hva om barnet dør like etter deg

Tidspunktet for dødsfallet avgjør hvem som arver. Det er situasjonen den dagen du dør som teller.

Lever barnet ditt da, arver barnet. Dør barnet en uke senere, har det allerede arvet, og arven inngår i barnets dødsbo. Barnebarna arver fra sin egen forelder, etter vanlige arveregler, ikke fra deg.

Det kan få konsekvenser for fordelingen. Er barnet gift, kan ektefellen arve fra barnet, og barnebarna får mindre enn om de hadde stått i barnets sted direkte. Slike forhold kan du ikke styre ved testament, bortsett fra innenfor den frie delen.

Kort oppsummert

• Barnebarn har ikke pliktdelsarv så lenge deres forelder lever og kan arve.
• Pliktdelen på to tredeler tilhører barna dine, og barnebarna får den bare i stedet for et barn som er dødt eller faller bort.
• Barnet kan falle bort ved døden, avkall, arveløshet etter § 55 eller en dom om tap av arverett.
• Dør barnet etter deg, arver barnet først, og barnebarna arver videre fra barnet.
• Du kan gi barnebarn arv fra den frie delen uansett om foreldrene lever.