Barn i meklingen: slik kan barnet bli hørt
Ja, barn i skolealder kan være med i meklingen, og yngre barn som er modne nok kan også delta. Forutsetningen er at barnet selv vil, og at foreldrene er enige om det. Mekleren kan snakke med barnet alene eller sammen med hele familien. Barnet er ikke part i meklingen og bestemmer ikke utfallet, men har rett til å bli hørt før dere avgjør bosted og samvær.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som kan delta
Bufdir sier at barn i skolepliktig alder kan delta i meklingen, og at yngre barn som er modne nok, også er velkomne. To vilkår må være oppfylt: barnet må selv ønske å være med, og begge foreldrene må være enige om det. Er en av dere imot, blir barnet ikke med.
Familievernkontoret inviterer barn over seks år til å delta, og søsken som er yngre eller eldre enn dette, kan delta hvis dere ønsker det. Det er foreldrene som bestemmer dette sammen, ikke mekleren.
Ingen må delta. Barnet har rett til å uttale seg, men ingen plikt til det, og det skal ikke legges press på et barn som ikke vil.
Hvorfor barnets mening skal høres
Barnelova § 31 gir barnet en egen rett. Foreldrene skal høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold for barnet, i takt med at barnet blir i stand til å danne seg egne synspunkter. Et barn som har fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si hva det mener før det blir avgjort hvor det skal bo, hvordan samværet skal være og hvem som har foreldreansvaret. Meningen skal vektlegges etter alder og modenhet, og fra 12 år skal det legges stor vekt på den.
Mekleren skal gjøre dere oppmerksomme på denne retten. Noen ganger er det enklest å oppfylle den ved at mekleren møter barnet. Foreldrene har likevel ansvaret for å høre barnet også hjemme, og de kan gjøre det uten at barnet er med i meklingen.
Hvordan samtalen med barnet foregår
Mekleren kan gjøre dette på to måter. Barnet kan komme sammen med dere begge, eller barnet kan snakke med mekleren alene og få hjelp til å si det til foreldrene etterpå, hvis barnet ønsker det. Mekleren tilpasser samtalen til familien, til barnets alder og til hvordan samarbeidet mellom dere fungerer.
Hensikten er bredere enn å høre hvor barnet vil bo. Barnet får informasjon om hva som skal skje, mulighet til å fortelle hvordan det opplever endringene, og hjelp til å sette ord på det som er vanskelig. Mekleren får samtidig et bilde av hva barnet trenger, som kan hjelpe dere i arbeidet med avtalen.
Hvis dere har et godt samarbeid, kan barnet være med allerede i første time. Er konflikten stor, vil mekleren gjerne snakke med foreldrene først og invitere barnet med senere. Barnet er ikke til stede når avtalen skrives.
Hva barnet ikke har ansvar for
Selv om mekleren snakker med barnet, er det ikke barnet som er part i meklingen. Det er foreldrene som er parter, og som har ansvaret for å komme frem til en skriftlig avtale (barnelova § 52). Avtalen skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Barnet skal ikke velge mellom dere, og barnets mening er ett av flere momenter dere må ta hensyn til.
Det betyr også at barnet ikke skal bære valget. Mekleren hjelper dere med å bruke det barnet har sagt uten å gjøre barnet ansvarlig for resultatet. Det barnet forteller, omfattes av meklerens taushetsplikt (barnelova § 50).
Vil en av dere senere at mekleren skal forklare i retten hva barnet har sagt, må begge foreldrene samtykke. Barnet er ikke part og kan ikke gi samtykket selv. Det er greit å vite før dere bestemmer om barnet skal være med.
Det som ikke står på attesten
Meklingsattesten sier ikke om barnet var med. Den inneholder verken opplysninger om innholdet i meklingen eller om barn eller en støtteperson deltok. Den som ser attesten, får altså ikke vite noe om barnets deltakelse.
Et eksempel: Anita og Bjørn
Anita og Bjørn er separert og har to barn: Mille på 13 år og Oskar på 6. De har en foreldresamarbeidsavtale i grove trekk, men er uenige om hvor mye tid Mille skal bruke hos faren. Mille sier at hun heller vil bo mest hos moren, men at hun ikke vil si det til faren.
Anita og Bjørn blir enige om at Mille får snakke med mekleren alene i den andre timen. Mille forteller at hun er lei av å pakke sakene hver uke. Hun vil gjerne være mest hos moren, men også se faren hver tirsdag. Mekleren spør om hun vil at mekleren skal formidle dette til foreldrene, og Mille sier ja.
I neste time forteller mekleren hva Mille har sagt, og at hun fortsatt er glad i faren. Oskar var med en kort stund første gang og tegnet. Anita og Bjørn lager en ny avtale der Mille bor fast hos Anita og er hos Bjørn hver tirsdag og annenhver helg. Mille blir ikke med da avtalen skrives. Etterpå får hun høre hva foreldrene ble enige om.
Kort oppsummert
- Barn i skolealder og yngre, modne barn kan delta i meklingen hvis barnet selv vil og begge foreldrene er enige.
- Mekleren kan snakke med barnet alene eller sammen med familien.
- Barnet har rett til informasjon og til å si hva det mener, fra sju år, og det skal legges stor vekt på meningen fra 12 år.
- Barnet er ikke part, og barnet er ikke til stede når avtalen skrives.
- Barn i mekling er dekket av taushetsplikten, og mekleren kan bare forklare seg i retten hvis begge foreldrene samtykker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.