§ 50. Teieplikt for meklere og advokater
De som meagler i konflikter mellom foreldre (ofte på familievernkontoret), har streng taushetsplikt om det som kommer frem. Sakkyndige psykologer som bistår dommeren har også taushetsplikt, men dommeren kan oppheve den hvis det er nødvendig for at advokatene skal få se papirene i rettssaken.
Den som meklar etter § 51 og § 61 første stykket nr. 2 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.
Den som gjer teneste etter § 61 første stykket nr. 1, 3, 4 eller 7 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Han kan utan hinder av teieplikta gje oppdragsgjevar dei opplysningar han har fått i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.
Den som gjer tjeneste etter § 61 første stykket nr. 5 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Retten kan oppheve teieplikta etter krav frå advokaten eller representanten.
Når du sitter på Familievernkontoret sammen med eksen din for å prøve å unngå rettssak, er temperaturen ofte høy. Kanskje du gråter, kanskje du innrømmer at du har et temperamentproblem og at du sliter med depresjon etter bruddet.
Grunnen til at meklingsmøter noen ganger fungerer, er at det er et trygt rom ("safe space"). Paragraf 50 garanterer for dette. Mekleren har knallhard taushetsplikt. Hvis meklingen bryter sammen og dere havner i tingretten, kan ikke advokaten til eksen din kalle inn mekleren som vitne for å si "Jo, far innrømmet på kontoret mitt at han var en dårlig far." Alt som sies i rommet, blir i rommet (med unntak av opplysninger om alvorlig omsorgssvikt eller vold, der meldeplikten til barnevernet slår inn).
Det samme gjelder for de sakkyndige (ofte psykologer) som dommeren noen ganger henter inn (i sak etter § 61). Hvis dommeren ber en psykolog om å veilede foreldrene, har psykologen taushetsplikt overfor verden utenfor. Men psykologen må rapportere tilbake til dommeren (oppdragsgiveren sin) om hvordan veiledningen gikk. Slik får retten fakta på bordet.
Siri og Tom er i tingretten. De har vært i mekling i tre uker tidligere på året, men ble ikke enige. Toms advokat sier til dommeren at han vil kalle inn familievernmekler Hansen som vitne, for Hansen hørte Siri skrike og oppføre seg psykopatisk under meklingsmøtet. Dommeren avviser vitneførselen umiddelbart og viser til § 50. Mekleren har taushetsplikt om det som skjedde under forhandlingene.
- Tro at man kan skjule overgrep på grunn av taushetsplikten. (Alle som jobber med barn og familie har en lovfestet *opplysningsplikt* til barnevernet hvis de får høre om vold eller alvorlig svikt. Denne trumfer taushetsplikten).
- Gjøre opptak av meklingsmøtet i hemmelighet på telefonen for å bruke i retten. (Dette anses som et ekstremt tillitsbrudd og vil tale kraftig mot deg i en barnefordelingssak).
Snakk ærlig under meklingen, ellers kommer dere ingen vei. Innrøm svakheter og vis at du er villig til å kompromisse. Taushetsplikten beskytter deg mot at forsøkene dine på forlik brukes mot deg senere.